NTNU flinkest i doktorklassen
NTNU er flinkest i doktorgrads-klassen. Den norske produksjonen har gått kraftig opp det siste året, og det er NTNU som står for det meste av økningen. Det er særlig utenlandske kandidater som bidrar til den sterke veksten.
Første halvår i år ble det gjennomført 701 disputaser, som er 81 flere enn samme periode i fjor. Det viser den nye statistikken fra Doktorgradsregisteret.
NTNU står for veksten
Tallene viser også at antallet disputaser ved NTNU økte fra 126 første halvår i fjor, til 189 i løpet av de seks første månedene i 2011. Dette betyr at NTNU alene står for nesten 80 prosent av den totale økningen.
Ved de andre lærestedene er det bare mindre endringer å spore. Ved Universitetet i Oslo har produksjonen økt fra 231 til 242, mens Universitetet i Bergen har hatt en liten nedgang fra 125 til 123.
Den prosentvis største veksten er detUniversitetet for miljø og biovitenskap på Ås som står for. Der har antall gjennomførte disputaser økt med over 100 prosent - fra 29 til 60. Også Universitetet i Tromsø har en pen vekst i perioden: Fra 49 første halvår i fjor til 60 i år.
Den ferske statistikken viser at det totalt ble gjennomført 1 184 disputaser ved norske læresteder i 2010, 260 av dem ved NTNU.
Flere utlendinger
Andelen utlendinger blant doktorandene vokser. I 2010 utgjorde utlendingene 28 prosent av alle doktorander, mens andelen økte til 31 prosent første halvår i år.
Det er særlig fagområdene matematikk/naturvitenskap og teknologi som driver veksten, med en framgang på fem prosentpoeng. Det er også først og fremst i disse fagene at utlendingsandelen har økt så langt i 2011. I matematikk/naturvitenskap gikk andelen opp fra 35 prosent første halvår i fjor til 46 prosent i år. I teknologi var økningen fra 43 til 58 prosent. Tendensen er den samme innen humaniora. 15 prosent av kandidatene som disputerte første halvår i fjor var utenlandske. I samme periode i år har andelen økt til 24 prosent.
Flere kvinner
Kvinneandelen blant doktorandene var 47 prosent første halvår i år, mot 46 prosent i fjor og 45 prosent året før. Andelen varierer betydelig mellom fagområdene, fra 60 prosent i medisin og helsefag og humaniora, til 25 prosent i teknologi.
2008 var et toppår for den norske doktorgradsproduksjonen med 1245 disputaser. Antallet har verken før eller senere tippet 1200, men det er svært sannsynlig at det kommer til å skje i år, i følge nyhetsbrevet fra doktorgradsregisteret som NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) utarbeider.
