NTNU bidrar med inntil 16 millioner kroner i den nasjonale universitetsdugnaden for Fri prosjektstøtte. Samtidig vil ikke Tora Aasland forplikte regjeringen til å matche universitetenes kronebeløp på inntil 119 millioner.
En krone blir til to: Forutsetningen for universitetsmillionene er at regjeringen legger like mange penger på bordet i friske midler. - En god politisk sak, mener Ragnhild Lofthus i Prorektors stab for forskning.Privat
Alle åtte universiteter vil bla opp til sammen 119 millioner, dersom regjeringen matcher potten.
Eksepsjonelle søkander får avslag
90 prosent av søknadene til Norges forskningsråds Fri prosjektstøtte (FRIPRO) får avslag – deriblant halvparten av prosjekter som internasjonale eksperter har vurdert som enten ”fremragende” eller ”eksepsjonelt gode”.
Derfor har alle landets åtte universiteter – sammen med Norges forskningsråd – forpliktet seg til et nasjonal kronerulling for forskningsprosjekter som faller mellom alle programstolene til Forskningsrådet.
Forutsetningen er at Kunnskapsdepartementet matcher universitetenes millioner med friske penger, og ikke tar av universitetenes grunnbevilgning.
Nye føringer på strategimidlene
Nå har rektoratet diskutert ideen med dekanene. NTNU stiller opp med inntil 16 millioner kroner årlig de kommende tre år, dersom Kunnskapsdepartementet bidrar med tilsvarende friske midler inn i ordningen. Millionene vil etter all sannsynlighet bli tatt fra de sentrale Strategi- og omstillingsmidlene. Nye føringer vil bli lagt på fordelingen av en del av de ca 100 stipendiatene NTNU fordeler til fagmiljøene hvert år.
- Vi holder av en del av denne potten, som skal fordeles i henhold til vurderingene Forskningsrådet gjør gjennom FRIPRO, sier koordinator og seniorrådgiver i Prorektors stab for forskning, Ragnhild Lofthus.
På denne måten vil NTNU sikre seg at noen flere av egne toppsøknader med karakter 6 og 7 får tilslag. ( 7 er toppvurderingen)
”God politisk sak”
Forskningsrådet og NTNU vurderer denne ordningen som en "god politisk sak", siden den også signaliserer en klar satsing og forpliktelse fra sektorens side. En uforutsett konsekvens på NTNU kan være at små fakulteter med få stipendiater kan ende opp med null gjennom denne endrede fordelingsnøkkelen. En finjustering kan da komme på tale, i følge Lofthus.
Det enkelte universitets innsats til fellesløftet ble foreslått dimensjonert etter deres andel av tildelingene fra FRIPRO i fjor. Rektoratet har benyttet Forskningsrådets beregninger for fjorårets uttelling som grunnlag for summen på inntil 16 millioner fra NTNUs side i årene framover.
Aasland: - Vent på budsjettet
Tora Aasland vil ikke forplikte seg til noe i forhold til invitasjonen fra Forskningsrådet og landets åtte universiteter. Tydelige signal om hva som er viktig for universtitene, er bra, men dette blir uansett et budsjettspørsmål for 2012.
Store programmidler er bundet opp i Forskningsrådet til viktige, langsiktige prosjekter for mange av universitetene:
– Det ville ikke blitt tatt populært opp om jeg flyttet midler fra for eksempel SFF-satsingen, til Fri prosjektstøtte, sa Aasland i spørretimen på Stortinget, onsdag.
Flere mill. gjennom Forskningsrådet
Til sammen stiller universitets-Norge med inntil 119 millioner. Sammen med Forskningsrådet og regjeringens eventuelle tilskudd, vil den totale potten på 300 millioner kroner kunne gi prosjektmidler til de aller beste søknadene. Prosjektsøknader som Forskningsrådet vurderer til 6 eller 7, og som får avslag, utgjør 271 millioner kroner, skriver Forskningsrådet i et brev til Kunnskapsdepartementet.
Forskningsrådet selv har, gjennom sitt budsjettinnspill til departementet, foreslått 140 millioner kroner mer til den åpne konkurransearenaen, pluss en omdisponering på 46 millioner til FRIPRO for 2012.
