NTNU havner bak UiO og UiB
UiO er eneste norske representant på listen over de 200 beste universitetene i verden.
Norge har kun UiO på den mest eksklusive listen, det samme som Finland. Island har ingen. UiB ender i gruppen 201-225. plass, NTNU 251-300. og UiT 351-400.
KRISTOFFER FURBERG
Danmark har tre universiteter inne blant de 200 beste i verden, Sverige har fem. Norge har kun ett inne på siste internasjonale rangering.
THE (Times Higher Education) har UiO på 186. plass, omtrent som ifjor, skriver På Høyden.
De aller beste universitetene i verden leker årlig stolleken – Caltech, Harvard, Oxford og Stanford – om de øverste plassene.
På bånn i Norden
Norge er blant de 11 landene som er inne på topp 200 – listen som THE definerer som de beste, og hvor universitetene er individuelt rangerte. Sverige beholder sin tradisjon meget sterke posisjon som forskningsstormakten i Norden, med Karolinske på 44., Stockholms universitet (98.), Uppsala (98.), Lund (119.), og KTH (126.).
Danmark har Danmarks tekniske universitet på 121., Århus på 153. og Københavns universitet på 160. plass.
–Det er betryggende at Norge holder stillingen inne på listen over verdens eliteuniversiteter, særlig gitt den økende konkurransen fra østasiatiske land, kommenterer ansvarlig redaktør, Phil Baty, i en pressemelding.
Norge har kun UiO på den mest eksklusive listen, det samme som Finland. Island har ingen.
UiB ender i gruppen 201-225. plass, NTNU 251-300. og UiT 351-400.
Et syvmilssteg
Hvert år er det en liten overraskelse.
Dette året rykker et tyrkisk universitet opp noen hundre plasser, og gjør det ekstremt sterkt på måleindikatoren vitenskapelig innflytelse – eller impact.
Tidligere har Saudiarabiske universiteter hatt stor framgang ved å tilknytte seg verdensledende forskere i toer-stillinger. Deres artikler blir naturlig nok sitert ofte.
Forskere på forskning slakter rangeringene
Minst tre ganger i året blir akademia presentert for rangeringene (se faktaboks), men endringene for norske institusjoner er marginale. Det er delte meninger om rangeringenes nytteverdi.
NIFU forsøkte å analysere metodologiene nylig.
«Dei internasjonale målingene Shanghai-rangeringa (ARWU) og Times Higher Education kan ikke brukes som grunnlag for informasjon og tilbakemelding, hverken innenfor forskning eller undervisning», mente NIFU-forskere og fikk støtte fra politisk hold:
– Rangeringene er ikke særlig til bruk hverken til å styre institusjonene eller de nasjonale prioriteringene, sa statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.
