Det viser UDs siste ajourføring av listen over mislighold i bistandsprosjekter. Helseprosjekt i Zimbabwe ble avsluttet i 2007, mens saken om økonomisk mislighold først ble avsluttet i år.
Hyperinflasjon og sammenbrudd
Zimbabwes økonomi rakk å kollapse totalt i løpet av prosjektets levetid. Inflasjonen lå i slutten av 2007 på flere tusen prosent. To rissekker med penger, gav én pose ris. Zimbabwe hadde i løpet av to-tre tiår gått fra å være Afrikas rikeste land, til kontinentets fattigste.
NUFU-prosjektet skulle studere sykdomsutbredelse og helsekonsekvenser av streptokokker gruppe B blant gravide og nyfødte i det vanstyrte landet. De samlet bakteriologiske prøver i byene og ute på landsbygda i samarbeid med lokale partnere ved University of Zimbabwe i hovedstaden Harare.
Sammenbruddet i lokal og nasjonal infrastruktur gjorde det vanskelig å drive fram et forskingsprosjekt som var avhengig av å komme seg ut på landsbygda, forteller overlege og førsteamanuensis Arne Kristian Myhre.
Prosjekt i oppløsning
- Det var dager vi ikke kunne oppdrive drivstoff til bilene, så vi kom oss ikke ut til befolkningen. Plutselig fantes det ikke gass til å drive kjøleskapene vi var avhengige av for bakterieprøvene. Sammenbruddet medførte at ansatte ikke fikk lønn.
Underveis forsvant lokale folk fra prosjektet, blant andre to studenter, en phd-kandidat og en masterstudent, som senere viste seg umulig å erstatte. Brorparten av dem med salgbar kompetanse og høyere utdanning forlot landet i et massiv brain drain. En masterstudent stod igjen med ansvaret for jobben til ti ansatte, og måtte til slutt gi seg.
Noen holdt likevel ut. Ut av prosjektet kom en doktorgrad. En zimbabwer disputerte senere ved NTNU, med en avhandling basert på data samlet inn gjennom feltstudiene i Afrika.
Fånyttes å få ut pengene
Da prosjektet avsluttet i 2007, stod det igjen 185 000 kroner på konto i Harare. Uten virksomme sanksjonsmidler, var det umulig å få tilbake disse pengene. Gjentatte ganger sendte NTNU faktura til Harare og University of Zimbabwe for pengene. NTNU måtte melde pass, og ba SIU om å få ettergitt kravet. Det avslo SIU, og universitetet måtte ta tapet av egne midler.
Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) arbeider for studentmobilitet og er nasjonalt organ for internasjonale programmer, som NUFU. Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning er samarbeid og partnerskap mellom norske institusjoner og universiteter i utviklingsland, og er finansiert av Norad.
NTNU og andre norske universiteter rapporterer via SIU om prosjektenes framdrift og økonomi.
Gjennomgående problem
Internasjonal seksjon tar hånd om overordnet rapportering for NUFU-prosjekter. Universitetet er ansvarlig søker og står selv ansvarlig for lokale partneres pengebruk og regnskapsførsel. Derfor måtte NTNU legge ut drøyt 185 000 kroner.
Seksjonsleder Hilde Skeie bekrefter problemer med dokumentering av utgifter i prosjekter med lokale partnere i utviklingsland. I enkelte tilfeller må universitetet sende saksbehandlere til mottakerlandet for å forsøke å finne løsninger.
Det er i dag ingen NIFU-prosjekter med NTNU-deltakelse under gransking, bekrefter både NTNU og SIU.
Flere, mindre saker
NTNU tilbakeførte i 2010 85 000 kroner på et annet NUFU-prosjekt. Universitetet i Oslo har også måtte dekke et mindre beløp av egen lomme.
Sintef bestemte seg for å gå til Økokrim etter mistanke om misligheter i forbindelse med konsulentoppdrag for et prosjekt i Moldova. Økokrim bestemte seg senere for ikke å gå videre med etterforskningsstritt, og manglende midler er blitt tilbakebetalt.
Største NUFU-tilbakebetaling
Norad skriver i en epost til UA at Zimbabwe-prosjektet er den største tilbakebetalingen i et enkeltstående NUFU-prosjekt så langt.
Norad har støttet 69 prosjekter i siste NUFU-periode, med totalt 375 millioner kroner. Det er registrert fire varslinger så langt i disse prosjektene. Tre har endt med reaksjon, ifølge bistandsorganisasjonen.
Det er ikke enkelt å sammenligne omfanget av økonomiske misligheter i akademiske prosjekt, sammenlignet med ordinære prosjekter, mener seniorrådgiver Jorun Sigrid Nossum:
Det var 102 varslingssaker med mistanke om snusk, totalt. Et bistandsprosjekt måtte tilbakebetale 800 000 kroner, men det er også større saker under granskning.
SIU har ikke grunn til å tro at det eksisterer dårligere rutiner ved disse institusjonene enn andre steder, skriver senteret. SIU hevder å ha skjerpet sine egne rutiner hva gjelder krav til korrekt økonomirapportering. Nye prosjekter inneholder en tilleggskontrakt om dette ansvaret.
Økt fokus på anti-korrupsjon
VG beskrev i forrige uke hvordan UD avdekker nye saker hvor bistandsmidler til krigs- og kriseområder er blitt misbrukt. UD gransker for tiden flere titalls saker med mistanke om at norske midler er blitt investert i verdipapirer på utenlandske børser. Den mest omfattende saken så langt, dreier seg om rundt tre millioner kroner i misbrukte midler. Det er norske hjelpeorganisasjoners søsterkontorer i mottakerlandene som har stått bak svindelen.
Hjelpeorganisasjonene i Norge har ikke visst om dette. De er blitt bedratt av partnerne. Men de norske organisasjonene er like fullt ansvarlige for misbruket, selv om pengene er sendt videre.
UD forsterket en policy om nulltoleranse overfor korrupsjon i 2011. Siden den gang har myndighetene mottatt nesten 500 varslinger om mistenkte og påståtte økonomiske misligheter i bistandsprosjekter. Den siste ajourføringen av oversikten per 1. oktober 2013 har 16 prosjekter, hvor det totalt er tilbakebetalt nesten 26 millioner kroner.
