NTNU-styret vil gå videre med dristige vindmølleplaner

IVT-fakultetet ved NTNU ønsker å ta over en gigantisk havvindmølle i forbindelse med EU-prosjektet HiPR Wind.

Om NTNU blir med i prosjektet, vil institusjonen forplikte seg til å frakte den nær 100 meter høye vindmøllen fra Spania til Norge, sette den opp et sted utenfor kysten i Trøndelag, og sørge for at den blir koblet til strømnettet. NTNUs styre ga nylig positiv tilbakemelding på planene.

- Styret gir rektor fullmakt til å iverksette det reviderte FLEXWT-prosjektet, gjennom å inngå en avtale med Sintef om samarbeid og risikodeling for infrastrukturen, og med EU-konsortiet HiPR Wind om overtakelse av den turbinen som er utviklet i deres prosjekt, står det i protokollen fra styremøtet.

Skal i dialog med Sintef

Dekan ved IVT-fakultetet, Ingvald Strømmen, er glad styret ønsker å gå videre med saken.

- Jeg håper at vi kan komme videre i prosessen, vi ser dette som en veldig stor mulighet. Me her dreier det seg både om tid og penger. Nå må vi komme frem til et godt resultat med Sintef, som partnere i prosjektet. Vi må finne en god modell der også risikoen fordeles, sier Strømmen til UA.

Store investeringer

HiPR Wind, som skal bygge vindmøllen, er et konsortium bestående av flere europeiske aktører. I førersetet sitter forskningsorganisasjonen Fraunhofer.

Konsortiet har støtte fra EUs forskningsprogram til å bygge en vindtmølle på 1,5 megawatt, som er 60 meter høy, og i tillegg har en turbin med blader som er over 30 meter lange.

Det krever store investeringer, og det er beregnet at NTNU og Sintefs deltakelse vil ha en prislapp på 68 millioner kroner i rene investeringer. Fra før av har Forskningsrådet innvilget 42 millioner kroner til samarbeidsprosjektet FLEXTWT, hvor man skulle bygge en betydelig mindre vindturbin enn HiPR Winds turbin. NTNU og Sintef er allerede partnere i FLEXWT-prosjektet, som stoppet opp etter at byggingen viste seg å bli dyrere enn budsjettet tilsa.

Forskningsrådet har gitt signaler på at det kan være aktuelt å vri på bevilgningen, slik at pengene kan inngå i HiPR Wind-prosjektet i stedet.

Likevel må NTNU og Sintef garantere for 26 millioner kroner på investeringssiden. I tillegg må de binde seg til å skaffe de rundt 31 millionene det er beregnet at det vil koste å drifte vindturbinen i 5-8 år.

Må jobbe effektivt

I tillegg til investeringer og drift, er det også knyttet stor usikkerhet til hvor dyrt det kan bli avgiftsmessig å importere vindmøllen til Norge. Tollvesenet har så langt ikke gitt et klart svar på hvor kostbart det kan bli.

Av saksprotokollen går det frem at «styret ber rektor ivareta forhold knyttet til økonomisk risiko i investering, drift og avhending av installasjonen. Ved vesentlige endringer ber styret om å få saken til ny behandling.»

Dekan Strømmen minner også om at det er flere tidsfrister som må møtes i tiden fremover.

- Konklusjonen er at vi må jobbe godt og effektivt i tiden fremover for å få dette til å bli en realitet. Nå må vi diskutere internt og med Sintef, slik at vi kommer frem til en god løsning, sier Strømmen.

I et vedlegg som var med i saksdokumentene i forkant av onsdagens styremøte, går det frem at Fraunhofer og HiPR Wind-konsortiet vil benytte vindturbinen til et ettårig utviklings- og prøveprosjektet. Deretter kan NTNU og Sintef ta over den, hvis alt faller på plass.

Det betyr i så fall at NTNU og Sintef tidligst kan ta over vindmøllen i 2016.