Nye funn kaster lys over samisk historie
Søndag 5. februar åpner utstillingen «Hvem eier historien?» på NTNU Vitenskapsmuseet.
Frøyningsfjelltromma Denne sjamantromma er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge.
Meinigen Museums, Michael reichel, arifoto
I anledning det samiske 100-årsjubileet "Tråante 2017" viser museet unike sørsamiske gjenstander som ikke har vært utstilt i Trøndelag tidligere. Nye arkeologiske funn og nye forskningsmetoder viser samisk tilstedeværelse i Sør-Norge langt tidligere enn det som hittil har vært hevdet, skriver NTNU Vitenskapsmuseet i en pressemelding.
Nyere forskningsmetoder med DNA-analyser og 14C-datering av arkeologiske funn gir stadig ny kunnskap om fortida, og på utstillingen presenteres noen av de ferskeste resultatene fra forskning ved NTNU Vitenskapsmuseet som er knyttet til sørsamiske områder.
Ett av funnene som vises fram ble gjort i 2006 ved Aursjøen i Lesja kommune. Funnet besto av fire hellelagte ildsteder, orientert på en rekke, med jevn avstand. Materialet indikerer at det har vært en samisk bosetting i Dovrefjellområdet allerede i vikingtiden. Museet har lånt ett av ildstedene og presenterer forskningen omkring dette.
Også runebommene hadde en viktig plass i samenes kultur, men mange av disse ble beslaglagt av norske myndigheter og ødelagt på 1700-tallet. Noen er bevart, og bærer med seg historier - som tolkes og analyseres ulikt. Noe som igjen gir ulike versjoner av historien, iffølge NTNU Vitenskapsmuseet.
En av trommene som vises fram er Frøyningsfjelltromma, en sjamantromme som gjennom den sist kjente eieren er knyttet til Frøyningsfjellet vest i Namsskogan. Dette er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge. Ifølge Wikipedia skal eierne Bendix Andersen Frennings Fjeld og Jon Torchelsen Fipling-Skov ha møtt Thomas von Westen i 1723 og gitt ham en forklaring på trommas symboler og deres betydning. Tromma ble «beslaglagt» det samme året, og har siden 1837 vært i Meininger Museum i Thüringen i Tyskland.
NTNU Gunnerusbiblioteket markerer også det samiske 100-årsjubileet med utstillingen Samenes første landsmøte i Trondheim, 1917. Utstillingen vil formidle betydningen av dette møtet, og vise hvilke aktører som var viktige for samepolitiske spørsmål og for møtet. Biblioteket ønsker å formidle landsmøtets betydning for bevisstheten om samiske interesser og levemåte i Norge, samt fortelle om datidas viktigste samepolitiske aktører. Blant annet kan publikum se den originale møteprotokollen fra landsmøtet.
