Nyslått ridder takket fagmiljø

Få har jobbet så lenge, så mye og satt så dype spor etter seg i norsk og internasjonal vannforskning som NTNU-professoren. Under en seremoni i Rådssalen i Hovedbygget i går mottok han ordenstegnet som viser at H.M Kong Harald har utnevnt ham til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Rettet takken videre

Den høyt ansette vannforskeren benyttet den høytidelige anledningen til å takke fagmiljøet sitt.

- Da jeg kom til NTH i 1973 var det ikke særlig status å jobbe med avløpsvann. I dag er det annerledes. Nå kan man til og med få kongelige utmerkelser for det, sa den nyslåtte ridderen i sin takketale.

Etter en rekke taler der godordene om hans fremragende forskergjerning kom som perler på en snor, rettet hovedpersonen takken videre. Den gikk til fagfeller og kolleger ved Institutt for vann- og miljøteknikk og faggruppen innenfor vann- og avløpsteknikk som er blitt verdensledende på sitt felt.

- Jeg føler at det som er sagt er anerkjennelser til meg, men også til dette fagområdet, understreket Ødegaard.

Det var fylkesmann Kåre Gjønnes som i egenskap av H.M Kong Haralds representant i Sør-Trøndelag fylke overrakte ordenstegnet. Han berømmet Ødegaard for hans engasjement for noe av det aller viktigste for menneskeheten - nemlig vann. Fylkesmannen hadde lest seg gjennom professorens omfangsrike CV, og trakk frem flere eksempler på banebrytende arbeid.

- Henger høyt

Ødegaard har blant annet veiledet mer enn 20 stipendiater og et stort antall masterstudenter. Han har vært med i 14 kommisjoner for disputaser ved utenlandske universiteter, vært sakkyndig ekspert for 12 internasjonale tidsskrift, medlem av et stort antall internasjonale komitéer, og publisert 270 vitenskapelige artikler - de aller fleste i internasjonale tidsskrift. I tillegg har han hatt en rekke fagpolitiske verv, blant annet som instituttleder og medlem i NTNUs kollegium.

- Dette er en stor hedersbevisning, den er kun tildelt seks personer på tre år i fylket. Den henger høyt, sa Gjønnes, før han festet stjernen på ødegaards venstre jakkebryst.

- Flyttet forskningsfronten

Prorektor for forskning Kari Mellby trakk frem Hallvard Ødegaard som en person som virkeliggjør sentrale elementer i NTNUs nye strategi: "Kunnskap for en bedre verden – NTNU internasjonalt fremragende”.

- Arbeid for renere drikkevann og bedre håndtering av avløpsvann er sentrale bidrag til en bedre verden, sa Mellby.

Dekan Ingvald Strømmen ved Fakulet for ingeniørvitenskap og teknologi viste til professorens store vitenskapelige produksjon.

- Du har flyttet forskningsfronten. Du har stått for et helt enormt bidrag. Gjennom meget solid vitenskapelig aktivitet, internasjonal forankring og fokus på studenter og forskningsbasert utdanning er du en svært verdifull rollemodell for andre ved fakultetet, sa Strømmen.

Overrasket og stolt

Til UA sier Hallvard Ødegaard at han ble svært overrasket over utnevnelsen, og at han føler stolthet og ser den som et bevis på hva han har fått til i livet.

- Det viktigste er at jeg nå føler at jeg har gjort en god jobb, og at dette er et solid bevis på det. Denne henger høyt, smiler han, og gløtter ned på stjernen med riksvåpenets løve og kongekrone som er belønning "for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten».

Ved årsskiftet gikk han av for aldersgrensen, men med status som emeritus har han akkurat like mye å gjøre som før. Han har engasjert seg noe mer i industrialisering og er aktiv i et midtnorsk industrinettverk. Ødegaard jobber med en ny lærebok, og har almanakken godt belagt med internasjonale konferanser, gjesteforelesninger og invitasjoner det neste året. Han er også engasjert i det store internasjonale nettverket “Cities of the Future”.

Ferskvann største utfordring

Akkurat dét er på mange måter svaret på UAs spørsmål om hvor de store utfordringene på fagfeltet hans ligger akkurat nå.

- Det er hvordan vi skal møte ferskvannskrisen. Verden har store problemer med tilgangen på ferskvann. Gjenbruk av avløpsvann og det å kunne skille ut ulike typer avløpsvann er store utfordringer, sier Hallvard Ødegaard.

Dette er særlig knyttet til urbanisering. Folk trekker inn mot de store byene og det tærer sterkt på grunnvannsressursene, som er alarmerende lave mange steder i verden. Vannforskeren har likevel klokkertro på at utfordringene lar seg løse.

- Svaret er teknologi. Vannressursene blir aldri borte, sier han. .

- Australia har hatt tørke i åtte år, så fikk de flom. Det handler om å få bedre bruk av vannressursene, og bedre planlegging for de ressursene vi trenger, sier han.