Fallet var langt fra å være universitetsrektor i Kongo og visepresident i geologisk forening i Afrika til kvoteflyktning i Klæbu. Han var Norges første Scholar at Risk.
Gjennom nettverket til den internasjonale geologiunionen ble det etter hvert kjent at den tidligere universitetsrektoren bodde i Norge og ikke langt fra NGU.
Menneskelig
Kort tid etter opplevelsene i Kongo og Uganda var de førte månedene i et nytt land en kritisk tid for Rumvegeri.
- Det var utrolig viktig for meg å få mulighet til å møte folk igjen. At jeg fikk arbeide sammen med andre geologer var bare en bonus.
En ”gjenoppstandelse” kaller Rumvegeri muligheten til å få dyrke faget igjen.
”Big shot”
På slutten av 90-tallet var Rumvegeri rektor på Universitetet i Goma. Han hadde omfattende utenlandske kontakter, blant annet som visepresident i det afrikanske geologiske forbundet og rådgiver for flere energiselskaper.
Rumvegeri er opprinnelig fra Goma, en by i det østlige Kongo på grensen til Rwanda og ikke langt fra grensen til Uganda. Øst-kongo var på denne tiden oppmarsjområde for alle de utenlandske hærstyrkene og de ulike militsgruppene i landet.
På slutten av 90-tallet hadde borgerkrigen i nabolandet Rwanda beveget seg over grensen til det østlige Kongo (Zaire). Mangeårig diktator Mobutu Sese Seko ble tvunget til å flykte, og opprørslederen Laurent Kabila ble ny president med støtte fra utenlandske hæravdelinger.
Blant mange intellektuelle ble Rumvegeri sett på som representanter for det gamle regimet og en trussel mot det nye. Etniske skillelinjer og stadig voldsommere trakasering gjorde det umlig for Rumvegeri og familien å fortsette å bo i Kongo, og geologen arbeidet en tid i Burundi. Heller ikke her unnslapp han forfølgelse.
Tilbake i DR Kongo i 2000 unnslapp han så vidt henrettelse. På dette tidspunktet stod det klart for den tidligere rektoren. Rumvegeri forteller at han klarte å slippe unna, og etter hvert komme seg over grensen til Uganda. Familien – kone og fem barn – hadde i forveien rømt til Rwanda.
I Uganda oppsøkte han en av FNs flyktningleire. I følge Rumvegeri forfulgte det kongolesiske sikkerhetspolitiet ham inn i Uganda med hensikt å likvidere ham. Kontoret for Høykommisæren for flytninger vurderte Rumvegeri til å være i akutt fare i Uganda, og ved hjelp av den norske ambassaden i Kampala ble geologen satt på flyet til Norge som kvoteflyktning. Han bosatte seg i Klæbu, hvor han og familien fortsatt bor.
Faglig match
Samtidig måtte han erkjenne hvor lenge siden det var han hadde vært ute i feltet og jobbet med en hammer. Etter mange år med ledelse av forskningsprosjekter og administrative oppgaver som rektor var han sørgelig faglig utdatert, forteller han.
Det ble tidlig klart for begge parter at han ikke gå rett inn i en forskerstilling. Ruvegeri fikk imidlertid gjennom 18 måneder ved NGU anledning til å oppdatere seg i faget, og delta i noe av koordineringen fra Norge på prosjekter NGU hadde mot Afrika, blant annet i Uganda, som Rumvegeri tidligere flyktet fra.
Faglig nettverk essensielt
Mens det i dag er 15 norske medlemmer av SAR, var Norges geologiske undersøkelser var en av de første institusjonene som gikk inn i nettverket.
Det var imidlertid ikke SAR, men Rumvegeris faglige nettverk som førte ….
Det var en serie av tilfeldigheter som endte med at NGU og Øystein Nordgulen endte opp med å engasjere Rumvegeri. Nordgulen var fagsjef i 2003 og ble Rumvegeris nærmeste overordnede.
NGU har gjennom årene hatt en rekke bistandsrelaterte oppdrag i afrikanske land og har opparbeidet seg et godt kontaktnettverk i Afrika. Rumvegeri ble invitert til Lade for å treffe en tidligere geologkollega. Slik endte vi opp med å engasjere ham, forteller Nordgulen.
Gjennom International Union of Geology Scientists fikk en nå pensjonert geolog rede på at kongoleseren befant seg i Klæbu.
Det hele ble gjort mulig ved at et eksternt amerikansk fond kom inn og dekket halvparten av lønnen, mens NGU tok resten. Rumvegeri jobbet videre med Afrika-prosjekter og fikk anledning til å oppdatere seg faglig, etter å ha vært ute av direkte geologisk forskning i mange år.
Fortsatt vanskelig
63 år, syv år som arbeidsledig etter NGU. Følere ute i andre land, blant andre Canada, men er lite lysten på å forlate norge. Her er muighetene svært begrenset.
Verden
FN-organisasjonen UNESCO utarbeider hvert år Education under attack – en rapport basert på rapporterte angrep på utdanningsinstitusjoner, lærere, elever, forskere og studenter.
Det mangler ikke på rapporter om forskjellige typer undertrykking. Et vedvaredne problem rundt akademia i undertrykkende regimer er at denne målrettede politiske undertrykkingen ikke er på sentrale FN-organer agenda. Noe av årsaken, mener UNESCO, er manglende kunnskap om omfang og årsakene, til forfølging av akkurat utdanningsapparatet under regimer vi ikke liker å sammenligne oss med. Det FN-organet mener å kunne påvise, er at angrep på den akademiske friheten helst kommer fra statsapparatet selv, og som oftest er rent politisk motivert. Dette i motsetning til angrep mot skoler, hvor elever og lærere oftere blir sivile ofre fanget mellom partene i væpnede konflikter. Rapporter om forfulgte akademikere kommer hyppigst fra Afrikanske land og land i Midt-Østen.
Angrep på den akademiske friheten i krigsherjede land blekner lett i sammenligning med drap, barnekidnappinger og seksuelle overgrep. Education under Attack 2010 etterlyser imidlertid kunnskap om hvilke former denne mer skjulte undertrykkingen i akademia tar, og hvilke konsekvenser angrep på toppen av utdanningskjeden har for resten av utdanningssystemet.
