På motivasjonen løs

- Vi er veldig misfornøyd med tildelingene som har vært, og vi har også tatt det opp både med Forskningsrådet og Norad, sier Aranya.

UA har de siste dagene omtalt den manglende uttellingen av NTNUs store India-satsing i 2011. Aranya er en av mange skuffede forskere som føler de har satset mye og fått lite igjen.

Falt gjennom

Byplanleggerne fikk finansiering til en pilot under delprogrammet som het Bhopal 2011. Midlene gikk blant annet til å finansiere indiske partneres deltakelse på konferansen Urban India, og åpne foredrag om Bhopal under India-uka. Etter hvert sendte de tre søknader, til Forskningsrådet, Norad og Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). Ingen fikk finansiering.

Standardsvarene de har fått, er at søknader urderes på vitenskapelig merittering. Om kvaliteten ikke er god nok, faller søknaden igjennom.

- Når du får penger til en pilot, går du gjennom en kvalitetssikring. Ut fra det regner du med at problemstillingen er anerkjent, og at prosjektet har gode muligheter til å videreføres. Men vi har foreløpig ikke fått fortsette, sier Aranya.

Avslagene har gått på motivasjonen løs.

Skaper falske håp

- Også partnerne våre er litt søknadsleie. Vi skaper forventninger hver gang, som ikke blir innfridd, sier den indiske byplanleggeren.

Hun kom til NTNU som stipendiat for 14 år siden, og returnerte til post.doc-stilling i 2006. Miljøet har i mange år samarbeidet med School of Planning & Architecture (SPA) i Delhi og Bhopal. Professor emeritus Hans C. Bjønnes initierte samarbeidet, som Rolee Aranya har videreført.

Da NTNU utropte India til samarbeidsland i 2011, benyttet de muligheten til å utvide forskningssamarbeidet, og satte ned en arbeidsgruppe.

- Alt vi har gjort sammen siden 2011 har vokst ut av NTNUs Indiasatsing, men vi er ikke tilfreds med uttellingen, sier Aranya, som for tiden også er fungerende instituttleder.

- Og vi har gjort maksimalt av hva vi har maktet. Vi har vært aktive, samarbeidet, brukt tid, krefter og ressurser. Interessen for å få til noe er sterk og gjensidig. Fakultetet har støttet oss, men det er en terskel her som vi ikke har kommet over, sier hun.

Instituttsektoren vinner

Forskningsrådets Indiaprogram er på 200 millioner kroner over ti år, og finansieres av norske og indiske myndigheter. Målet er å styrke forskningssamarbeid og samarbeid om forskningsfinansiering mellom de to landene.

I startåret 2010 ble vel fire millioner kroner av et disponibelt budsjett på 20 millioner kroner brukt. Midlene gikk til 24 forprosjekt. Tre av dem ved NTNU, hvorav Bhopalprosjektet var det ene.

Aranya er kritisk til at senere utlysninger kun har tilgodesett forskningsinstitutter. Noe av årsaken skal ligge i en skepsis fra indiske myndigheters side, til at universitetene kan gjennomføre forskning like effektivt som instituttsektoren. Ved indiske universitet kan det være relativt lite forskningsaktivitet, mens på sin side instituttene ikke har studenter.

- Dette kan være noe av forklaringen på at Indnor-midlene stort sett er gått til instituttsektoren, tror arkitekten.

Hun mener de på sikt kunne bidratt til å snu dette bildet, ved å få opp formidlingen av forskningsresultater i undervisningen.

Optimal timing nå

Aranya beklager dypt at den store India-satsingen fra 2011 har falt sammen. Timingen kunne for instituttets del ikke vært bedre. Ved samtlige tre SPA i India sitter det nå folk i lederposisjoner, som alle har vært studenter ved NTNU.

- Det er virkelig synd at finansieringen uteblir. Vi er veldig interessert i å fortsette samarbeidet med India, sier hun.

På studentnivå går det nesten av seg selv. For tiden er to av 11 studenter på masterstudiet i Urban echological planning indiske. En tredje er fra Nepal, men utdannet i India.

Søker motivasjon

Nå kommer det snart nye utlysninger under Indnor-paraplyen. Forventede temaer: Jordskjelv og ras, Ren energi, antibiotikaresistens, og polarforskning.

Det er usikkert om det er noe å hente der for byplanleggerne. Uansett kjenner hun at motivasjonen for en ny søknadsrunde, som minst tar en måned fulltids arbeid, ikke er helt til stede. Byplanlegging er et tverrfaglig og komplekst fagfelt.

- Det er svært sjelden det kommer utlysninger som helt passer oss. Byutvikling som tema har vært underprioritert, mener hun.

Samtidig ser hun at forskningsinstitutter de gjerne sammenligner seg med, som Norsk institutt for by- og regionforskning, faktisk får finansiering.

Henger ikke sammen

Gjennom de bilaterale avtalene som skal bidra til økt forskningssamarbeid, er det nedsatt indisk-norske såkalte Joint Working Groups på ulike fagfelt. Indnorprogrammet som finansierer forskningen, løper på fjerde året. Rolee Aranya mener det har manglet en strategisk diskusjon om hva som skal prioriteres innenfor programmet.

- Slik det er nå pågår to parallelle prosesser. Arbeidet i JWG går sin gang, men uten at vi har klarhet i hvilke strategiske tiltak som gjelder Indnor. Slik jeg ser det, henger ikke ting sammen, sier hun.