Et publiseringspoeng i universitetenes finansieringssystem er ikke hva det engang var. Pengeverdien av hver vitenskapelige artikkel har falt i takt med at akademia er blitt flinkere til å publisere.
Basis bedre: Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet og rådgiver for Tora Aasland.Sigurdsøn, Bjørn
Begge deler, takk: Ola Stave er generalsekretær i Universitets- og høyskolerådet.Ann Elin Brattebø Andersen
Sektoren har ”tapt” en halv milliard kroner på dette, mener Universitets- og høgskolerådet (UHR), som frykter for forskernes motivasjon. Samlet publiserer universitetene og høyskolene 59 prosent mer i dag enn for seks år siden, ifølge tall fra UHR.
”Tapt” en halv milliard
Samtidig har forskningspotten i den resultatbaserte omfordelingen (RBO) kun blitt indeksregulert fra år til år. Dette har medført at jo flinkere forskere er blitt til å få ut sin forskning, jo mindre verdt blir hver artikkel, bok eller antologi.
I 2007 var et publiseringspoeng verdt 40 000 kroner. I 2011 får institusjonene betalt drøyt 34 000 kroner per poeng.
Prisnedgangen representerer et ”tap” på rundt 500 millioner kroner for sektoren siden 2006, beregner UHR. I tillegg kommer underfinansieringen av studenter og doktorgradkandidater.
Regjeringen: Mål om styrket basis
- Sektoren har selv bedt om at en mindre andel av finansieringen baseres på RBO, kommenterer politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, Kyrre Lekve.
Statssekretæren er fornøyd med at den økonomiske gulroten tydeligvis har medvirket til at universitetene har jaget etter flere publikasjoner.
- Selvfølgelig ønsker vi å styrke forskningen, men vi er ikke sikker på at en styrking av incitamentdelen er veien å gå. Vi ser på dette som et mindre problem enn Universitets- og høyskolerådet, sier Lekve.
Regjeringen har i årets budsjett valgt å legge pengene i 2 200 nye studieplasser. Universitetene får også betalt per avlagt studiepoeng. De nye studentene vil på sikt gi flere kroner i universitetskassene.
Gulroten blir mindre
Interesseorganet for landets universiteter og høyskoler er redd for at flere og flere forskerne vil slutte å løpe etter gulroten i takt med prisnedgangen på publiseringspoengene.
- Det er feil å sette basis og resultatbasert tildeling opp mot hverandre, mener generalsekretær i UHR, Ola Stave.
- Det er vesentlig å ha gode rammebetingelser for å få god kvalitet i forskningen, samtidig som de resultatbaserte insitamenter skal sikre at forskningen formidles og gjøres kjent for andre forskere og samfunnet, sier han.
- Det økonomiske incitamentet har fungert som et veldig sterkt signal, et signal forskerne har valgt å følge. Jeg er bekymret for at ordningen vil miste sin effekt om det fortsetter som nå. På den annen side: Om regjeringen gir midlene som skal til for å styrke incitamentet, tror jeg det fortsatt er et stort potensial på landets universiteter og høyskoler til å få publisert enda mer fra pågående forskning samtidig som basisøkonomien styrkes, sier UHRs generalsekretær.
