Rektor vil ha eliteprogram

Elitesatsing er ikke uproblematisk i en norsk universitetskultur fundert på prinsipper om lik fordeling av ressurser, skriver Digernes i styrenotatet om mål og ambisjoner for NTNU i internasjonal toppklasse.

Flere toppmiljøer

Rektor skisserer status for hvordan universitetet ligger an i forhold til viktige målestokker som Sentre for fremragende forskning (SFF), European Research Council (ERC), EUs rammeprogram, vitenskapelig publisering og plasseringer på internasjonale rangeringer.

NTNU har miljøer i internasjonale toppklasse. Samtidig er det et strategisk hovedmål fram mot 2020 å etablere flere slike.

Under pari på viktige områder

Topp 200 bør være et realistisk ambisjonsnivå for NTNU på THES-rangeringen, skriver rektor. Særlig sett på bakgrunn av at sammenlignbare teknologitunge institusjoner i Norden ligger mellom 140-150. Universitetet i Oslo oppnådde 181. plass og Bergen 191. plass i den kanskje viktigste internasjonale rangeringen.

En gjennomsnittlig forsknings- og undervisningsstilling gir 0,90 publiseringspoeng i dag. Det ligger et stort potensial i å motivere de minst produktive forskerne til å publisere mer enn i dag, heter det i notatet.

NTNU har ikke lyktes å nå sitt eget mål om at en av fire vitenskapelige artikler publiseres i tidsskrifter på vitenskapelig nivå 2. I dag ligger universitetet rundt 21prosent. NTNU gjør det også svakere på uttelling innenfor Forskningsrådets FRIPRO-midler enn Universitetene i Oslo og i Bergen.

Det er en hovedprioritet i den internasjonale handlingsplanen å lykkes innenfor EUs 7. rammeprogram. Rektor Digernes er ikke tilfreds med uttellingen så langt for SFF.

Målrettet fordeling

Det er mot dette bakteppet han mener det bør igangsettes et «toppforskningsprogram» på NTNU. Blant annet viser erfaringene fra ERC og SFF at det må tilføres mer ressurser til de beste miljøene for en bedre langsiktighet i satsingene. Ressurser sentralt skal rettes mot forskermiljøer, og ikke enkeltforskere. Satsingen skal være tidsbegrenset. Rektor heller til at kriteriene for utvelgelse bør baseres på eksterne fagevalueringer og oppnådde resultater på konkurransearenaer.

Pengene skal komme fra sentral- og fakultetsnivået sammen. Fakultetene som tildeles toppforskerstatus skal forplikte seg til å organisere og tilrettelegge for disse miljøene.

Kulturelle utfordringer

Det er liten tradisjon på norske universiteter for å tildele enkeltmiljøer bedre betingelser enn andre. Et toppforskningsprogram er ikke bare ressursmessig vanskelig å etablere, men også en kulturell utfordring, mener NTNUs rektor.

Styret skal i dag også diskutere rektors tanker om et «internt kulturelt endringsprogram», som er et virkemiddel for å videreutvikle forskningskulturen på NTNU. Dette inkluderer blant annet «Å få på plass en erkjennelse av at målet om flere miljø i internasjonal toppklasse krever at de beste tilføres økte ressurser» og «Utvise dristighet mht til å ta konsekvenser av fagevalueringer; prioritere de beste og omorganisere/avvikle de svakeste.»