"Samarbeidet er for lite konkret og bærer preg av løsere kontakter"

I et notat beskriver hun at samarbeidet er for lite konkret og bærer preg av løsere kontakter. Derfor må man anta at det ligger et ”betydelig uutløst potensial” i å videreutvikle samarbeidet med utvalgte japanske institusjoner og fagmiljøer.

”Til tross for at det gjerne er NTNU det refereres til når det gjelder samarbeid med Japan nasjonalt, viser statistikken nedenfor at både UiO og UiB i større grad sampubliserer med japanske forskere og at både UiO og UiB har flere japanske studenter enn NTNU,” skriver prorektoren. 

Notatet munner ut i forslag om å gå videre med prosjektansettelsen som Svein Grandum nå er i ferd med å lande.

Dette er NTNUs samarbeid med Japan:

* NTNU samarbeider både med Tokyo universitet og Kyoto universitet.

* KIFEE - Kyoto International Forum for Environment and Energy – ble skapt i 2004 av universitetene i Kyoto-regionen for å etablere en internasjonal arena for å skape et bærekraftig samfunn, inspirert av Kyoto-protokollen. NTNU ble invitert til å være med fra starten og har deltatt aktivt i utviklingen av KIFEE. I dag er forumet en arena for internasjonal kunnskapsdeling og flerfaglig samarbeid som kan skape løsninger for de utfordringene verdenssamfunnet står overfor innen material- og energibruk.

* En rekke andre samarbeidsrelasjoner vurderes også som interessante, som innenfor grunnleggende naturvitenskapelige disipliner som fysikk, matematikk og nevrovitenskap, og innenfor samfunnsfag og medisin.

* Samarbeid med The National Institute of Advanced Industrial Science and Technology – AIST

* Japan-programmet: Etablert i 1998 ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

LES OGSÅ: NTNU vil inn i nettverksstaten Japan

LES OGSÅ: - I Japan er kontakt på professornivå viktigst