Skal prege den blå økonomien

Noen kommer, noen går. Senter for skip- og havkonstruksjoner (CeSoS) har lagt ti år med status som Senter for fremragende forskning (SFF) bak seg, mens Senter for autonome marine operasjoner og systemer (Amos) er i oppbyggingsfasen.

- Vi vil prege utviklingen av den blå økonomien, og vil oppmuntre flere av NTNUs miljøer til å være med oss på dette. Vi vil endre Norge, slår leder av Amos, Asgeir J. Sørensen, fast.

Ikke et skjevt ord

Professoren ved Institutt for marin teknikk var med mandag, da forløperen CeSoS, ble feiret. Dette senteret fases nå gradvis ut, men vil fortsette med alternativ finansiering i noen år til.

- Vi tar over stafettpinnen. Vi skal holde SFF-fanen høyt hevet, og sikter mot fremragenhet. Den kulturen de har lagt grunnlaget for her, skal vi dyrke videre, sier Sørensen.

Dermed slutter han seg til alle dem som har latt lovordene hagle over CeSoS og leder Torgeir Moan de siste dagene - og underveis.

- Det har vært en veldig hyggelig reise. Alle, både eksterne partnere og ledelsen ved NTNU og Marintek har vært så genuint positive mot oss. Vi har knapt hørt et skjevt ord fra da vi tok den første kontakten mot sponsorer for over ti år siden, og fram til i dag, sier professor Torgeir Moan.

Mennesker og hoder

Når Moan skal trekke frem høydepunkter, snakker han om menneskene. Forskerne som er trent opp i dette miljøet, som med 40 nasjoner representert er det mest internasjonale ved hele NTNU.

- Dyktige folk, vi har tatt i mot toppkandidater og sendt dem videre, til Marintek, Veritas, industri, forskningsinstitusjoner og universiteter rundt om i verden.

Nesten 60 doktorgrader, over tusen artikler i fagfelletidsskrift, og åtte bøker utgitt på internasjonale forlag har det blitt. Men han understreker at det er så mye mer i hodene til folk, enn det som nedfelles i artikler og bøker. Kunnskap er omsatt til dataprogrammer, metoder og metodikk som er tatt i bruk av eksempelvis partnere som Veritas, Statoil, Marintek, og en rekke andre gjennom årene.

Omsatt til bruksverdi

Også Moan trekker frem knoppskytingen Marine Cybernetics, som ble gründet av nøkkelfolk ved CeSoS. Selskapet bygger på et system for uavhengig testing og verifikasjon av kontrollsystemer for skip og offshore-installasjoner.

- De har laget et høyteknologisk industriprodukt og leverer tjenester som er helt unike. Samtidig rekrutterer de folk herfra. Dette er bare ett eksempel på hvordan spesialkompetanse fra sentere som dette kan utnyttes av verden rundt oss, sier Moan.

Følger helt i mål

Han har overhode ingen følelse av vemod over at CeSoS nå bygges ned. Et forskningsprogram bør ikke vare særlig lenger enn ti år, mener professoren.

Sammen med professor Odd Faltinsen, skal han fortsatt ha en rolle i CeSoS og følge senteret helt i mål. Samtlige av de 40 stipendiatene som er igjen skal gjøre unna sin disputas, tilknyttet CeSoS. Ti i år, 13 neste år.

Samtidig vil de overvære oppbyggingen av Amos, og Moan er full av lovord om denne satsingen som et par andre professorkolleger skal lede: Asgeir Sørensen og Thor I. Fossen fra Institutt for teknisk kybernetikk.

Intelligente skip

Amos er ett av NTNUs fire nye sentre for fremragende forskning, og målet er å bli verdensledende. Senteret skal bidra til å utvikle intelligente skip og havkonstruksjoner, autonome ubemannede farkoster både under vann, på vann og i luften, samt roboter som kan operere med høy presisjon og sikkerhet i ekstreme situasjoner. Alt dette er utfordringer som Norges blå økonomi står overfor, og som Sørensen sier de skal adressere:

De er relatert til miljø, sikker maritim transport, kartlegging og overvåkning av store hav- og kystområder, offshore fornybar energi, fiskeri og havbruk samt olje- og gassutvinning på dypt vann og i arktiske strøk.

Dobbel CeSoS

Budsjettet er i ferd med å nå 620 millioner kroner, allerede nær dobbelt så stort som forløperens. Og det vil fortsatt vokse. I søknaden til Forskningsrådet hadde de et mål om å produsere 60 doktorgrader og 200 mastergrader de neste ti årene. Nå snakker senterleder Asgeir Sørensen om 100 ph.d´er og en dobling i antall mastere.

- Vi skal fortsette å fremheve og bygge videre på den forskningskulturen CeSoS har lagt grunnlaget for. Men med så mye penger og ressurser må vi gjøre noe mer. Vi skal øke trykket på innovasjon. Vi forventer å komme med noen banebrytende teknologier, og vi vil gjerne mobilisere flere ved NTNU og sette dagsorden på disse områdene, sier Sørensen.

Trekker inn flere

Professoren har lang fartstid fra industrien. Han er også en av gründerne bak Marine Cybernetics som i dag har 80 ansatte.

For tiden er Amos i dialog med dekaner og rektorat for å diskutere hvordan flere fagmiljø og studieretninger kan trekkes inn.

- Det vil nok merkes at de har ansatt en entreprenør som senterleder, smiler Asgeir Sørensen, hvis ønske er å oppnå en langt høyere innovasjonstakt i løpet av de neste ti årene.

Sterkere blå økonomi

Han snakker om den blå økonomien, knyttet til havene. Målt i tonnasje foregår 95 prosent av all internasjonal transport sjøveien. 20 prosent av verdens olje og gass produseres fra undersjøiske reservoarer, via offshoreinstallasjoner og rørledninger. Det forventes at betydningen av fiskeoppdrettsanlegg, utnyttelse av marine planter og fornybar energi fra havet vil øke i fremtiden.

Asgeir Sørensen sier han ser på dette som Norges Silicon Valley, og har et klart ønske om å lede an, og tydelig prege denne utviklingen videre.