Skal skaffe mer viten om vann

I dag onsdag klokken 12:00 hilser instituttleder Geir Walsø velkommen til gjester og til dekan Ingvald Strømmen. Den øverste lederen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi skal klippe over en vannslange, og erklære drikkevannslaben og den nye virtuelle Memlab ved Institutt for vann og miljøteknikk for offisielt åpnet.

-Dette synes vi er stas, og helt på sin plass å markere. Jeg pleier å si at her jobber vi med verdens viktigste ressurs. For miljøene våre er dette er et stort steg fremover, sier Geir Walsø.

Åtte mill investert

Rundt åtte millioner kroner er lagt inn i de to lab´ene. Memlab er utstyrt med nytt, avansert utstyr for karakterisering av partikler i ulike vannkvaliteter. Rundt fem millioner kroner har det kostet, midlene kommer i hovedsak fra Forskningsrådet. Pengene til drikkevannslaboratoriet kommer fra fakultetet. Oppgraderingen var også nødvendig for å møte HMS-krav i en aldrende og til dels uhensiktsmessig bygningsmasse.

Forskerne har fått noe mer armslag enn før. I den nye drikkevannslaben kan de gjøre flere, bedre og mer fleksible forsøk, og det er blitt bedre plass for undervisning.

- Vi har rett og slett fått et mye bedre miljø å arbeide i. Nye, avanserte instrumenter åpner for bedre analyser og muligheter vi ikke hadde tidligere, sier førsteamanuensis Cynthia Hallé fornøyd.

Søker SFl Rent Vann

Instituttet har et utstrakt samarbeid med offentlig forvaltning og myndigheter, og er også involvert i flere EU-prosjekt. Nå ønsker de å ta et nytt steg. I disse dager legges siste hånd på en første søknad om å bli vertsinstitutt for et nytt Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Her stiller IVM seg i spissen for en nasjonal gruppe som i alt søker om nærmere 200 millioner kroner for å jobbe med SFI Rent Vann. Innen denne rammen er det blant annet planlagt 15 - 20 doktorgrader og 8 -10 post.docs.

I tillegg til NTNU er Universitetet for miljø- og biovitenskap, Sintef, Norsk Institutt for vannforskning, Bioforsk og en rekke industribedrifter med. I følge Walsø er søknaden også et ledd i å sette IVT-fakultetets forskningsstrategi ut i livet. I fjor ble området «Rent vann til Norge og verden» utpekt til et av i alt 16 fokusområder ved fakultetet.

Kritisk vannmangel

En bærekraftig forvaltning av jordens vannressurser er blant de største utfordringene verden står overfor, og instituttet kunne knapt lagt seg tettere opp til NTNUs visjon «kunnskap for en bedre verden».

For, det er hverken diamanter, olje, gull eller gass som er klodens viktigste ressurs. Verdens dyreste materialer er null verdt dersom vannet blir borte. Knapphet på ferskt vann er i ferd med å nå et kritisk punkt mange steder, kriger og konflikter springer ut fra tilgang på rent vann.

FN har anslått at i år 2025 vil i alt 48 nasjoner, med en samlet befolkning på 2,8 milliarder mennesker, oppleve knapphet på ferskvann.

Mer robust forsyning

På spørsmål om hvilken forskjell NTNU kan gjøre, svarer Cynthia Hallé at de blant annet kan bidra til å gjøre vannbehandlingssystemer mer robuste. Flommer og økt forurensning svekker vannkvaliteten, og ved NTNU jobbes det både med bedre identifisering av hvilke komponenter som virker inn og med løsninger for å fjerne eller unngå dem.

Alt vann kan gjøres gullende rent, men som med det meste i tilværelsen er det et spørsmål om pris. Forskerne jakter på balansen mellom hva som er teknisk mulig å oppnå, til hvilken kostnad. Membranfiltrering er en av de mest interessante renseprosessene, og NTNUs vannrensegruppe ligger i den internasjonale forskningsfronten.

Mesteparten av aktiviteten dreier seg om optimalisering av renseprosesser for både drikkevann, industrielt prosessvann fra for eksempel fiskeoppdrett, kommunalt og industrielt avløpsvann og slambehandling.

Økende forretningsområde

Samtidig er det også store utfordringer, både i Norge og ellers i verden, knyttet til lekkasjer fra dårlige vannledninger. En stor del av ledningsnettene begynner å bli svært gamle og trenger omfattende utbedringer. Også på dette feltet har NTNU stor forskningsaktivitet.

Nyskaping, forskningsbaserte løsninger og nye forretningsmuligheter er viktige stikkord for SFI´ene. IVM har også en lang liste samarbeidsbedrifter med seg på søknaden: Fra kommunal og privat vann- og avløpssektor, olje- og gass, maritim næring, mineralindustri, havbruk og matproduserende industri.

- Vann er et stort, og økende, forretningsområde i europeisk sammenheng. Det er store, økonomiske interesser knyttet til dette, og det får stor oppmerksomhet i mange land, sier Geir Walsø.

Tungt løft

I søknaden skisseres konkret hvordan senteret vil bidra til bedre løsninger for bedriftenes virksomheter.

Blant annet heter det at «Senteret vil levere økt bærekraft for det norske samfunnet gjennom løsninger som sikrer helse og sikkerhet for innbyggere, innovasjonsdrevet økonomisk vekst for industribedriftene, bedre ressursutnyttelse og renere miljø».

- Søknaden er et stort, tungt løft og det har vært viktig å få flere miljøer med på laget. Vi har store ambisjoner, og har tro på at vi har fått fram et bra konsept. Vi er optimister, sier Walsø.

Forskningsrådets ambisjon er å tildele SFI-status neste år, slik at 14 nye sentre kan starte opp i 2015. Fullstendige søknader må være inne 12. februar neste år