Sammen med over 800 av verdens fremste forskere skal NTNU-professorene Daniel Müller og Edgar Hertwich gi verden vitenskapelig sikret informasjon om klimaendringene.
Industriell økologi. Daniel Müller skal bidra i kapittelet "Human Settlements, Infrastructures, and Spatial Planning", som i hovedsak tar for seg byer.Sølvi W. Normannsen
Må handle. - Vi må unngå at vi venter på den perfekte klimaavtalen, før vi begynner å sette i gang med utslippsreduksjoner, sier Edgar Hertwich.Ned Alley
PCCs arbeid har voldsomme dimensjoner over seg: Selve hovedrapporten vil inneholde flere tusen referanser.
Angrepet. Klimaskeptikerne kastet seg over IPCC-leder Rajendra Pachauri etter at klimapanelet ble tatt for å ha brukt såkalt grålitteratur i forrige hovedrapport.IPCC
De to, opprinnelig fra henholdsvis Sveits og Østerrike, er utnevnt til hovedforfattere av kapitler til den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC). Teamet de er med i skal jobbe med tiltak og virkemidler for å hindre utslipp, og arbeidet sluttføres i 2014.
- For oss er det også en anerkjennelse av fagfeltet industriell økologi og av forskningsproblemstillingene vi fokuserer på, sier Edgar Hertwich, som leder Program for industriell økologi ved NTNU.
Strategier for pose og sekk
Kollega Daniel Müller slår fast at klimaendringene ikke kan ikke stoppes, og at vi må lære å leve med dem.
- Samtidig har vi en moralsk plikt til å redusere utslippene våre, slik at vi unngår at virkningen av det som skjer kommer helt ut av kontroll, sier han.
Daniel Müller er opptatt av forholdet mellom menneskelige behov og ønsker, og strømmene av materialer og energi som må til for å fylle disse behovene. På fagspråket kalles dette samfunnets energimessige og materielle metabolisme. Forskeren mener vi må utvikle strategier som kan øke livskvaliteten for flere av oss, samtidig som vi reduserer ressursbruken og unngår negativ miljøpåvirkning.
Miljøpåvirkning av miljøteknologi
I mai neste år skal de to NTNU-professorene og de16 andre nøye utvalgte forskerne fra Norge til Sør-Korea. Der møter de resten av forfatterteamet for delrapport 3, for å skrive de første kapittelutkastene.
Hertwich skal bidra til kapittelet om energisystemet. Intensjonen er å levere en oversikt over miljøvirkninger og -nytte av storskala implementering av de nye energiteknologiene som IPCC mener må tas i bruk for å bremse klimautslippene.
- Vi skal lant annet se på tilgjengligheten av ressurser til å produsere disse teknologiene, sier han, og fremhever:
- Finnes det for eksempel tilstrekkelig med områder, vann, og sjeldne metaller som teknologiene er avhengig av? Hva med utslipp i forhold til produksjon av infrastruktur og drift av teknologiene? Hva med press på økosystemer og artsmangfold?
Mer helhetlig tilnærming
Arbeidsfeltet for hovedrapport nummer fem er enormt. NTNU-forskerne mener denne IPCC-rapporten får en mer helhetlig tilnærming enn vi har sett før.
- Forrige rapport var veldig effektiv i forhold til å få oppmerksomhet rundt klimaproblemet. Nå er det på tide å fokusere på løsninger, og det er soleklart at det er her NTNU kan levere bidrag, sier Edgar Hertwich, som er opptatt av å få frem informasjon om hvilke løsninger som er realistiske.
- Vi må hjelpe til å unngå storstilte investeringer i teknologier som fører med seg betydelige problemer på andre områder, sier han.
NTNU-forskernes utgangspunkt er at vi ikke makter å redusere utslippene på en bærekraftig måte, uten at vi forstår helt grunnleggende sammenhenger.
Byer som urbane gruver
Daniel Müller skal bidra i kapittelet "Human Settlements, Infrastructures, and Spatial Planning", som i hovedsak tar for seg byer. Byene er de største produsentene av drivhusgasser, men samtidig utgjør de enorme reserver av byggematerialer som kan resirkuleres. Byer kan faktisk ses på som urbane gruver, som kan erstatte tradisjonelle gruver, i følge Müller.
- Om vi i den industrialiserte del av verden skal redusere utslippene av klimagasser, må vi i sterkere grad restrukturere byene våre, sier Müller.
Systemer må byttes ut
Svært energikrevende bygninger bør byttes ut eller renoveres. Eldre transportsystemer bør erstattes av mer effektive løsninger. Transportbehovene kan også minkes ved å endre bosettingsmønstre. Men uansett hva vi gjør, vil det ha miljømessige bivirkninger.
Å forstå forbindelsene mellom energibruk, utslipp av klimagasser, og resirkulering av materialer er avgjørende, mener Müller. Alt er forbundet i en kjede: Gruvedrift for å hente ut råstoff. Produksjon av materialer. Bygging, bruk og håndtering av rivningsmaterialer.
- Ser vi det, vil det hjelpe oss til å finne nye muligheter for å spare energi på. Dermed kan vi unngå at vi løser ett problem ved å skape et annet, sier forskeren.
Flere titalls tusen involvert
IPCCs arbeid har voldsomme dimensjoner over seg: Selve hovedrapporten vil inneholde flere tusen referanser. Underlaget, som forfattergruppene har vurdert, vil omfatte publiserte artikler fra det meste verden har å by på av kompetanse på klimafeltet. Alt i alt vil arbeidet involvere flere titalls tusen personer. Slik har panelet jobbet med rapport etter rapport siden 1990. Daniel Müller har fortsatt tro på at det kommer handlekraft ut av det.
-Ja. Jeg har sterk tro på det. For 20 år siden var diskusjonene på klimamøtet i Rio nærmest litt marginale. Nå tar alle klimaproblemene på alvor, sier Müller.
Kollega Edgar Hertwich viser til det faktum at vitenskapen kan skaffe frem informasjon, men ikke produsere vilje til å ta beslutninger.
Detaljer ga avsporing
Det haglet med beskyldninger om feil og slurv i klimaforskningen etter at IPCC ble tatt for å ha brukt såkalt grålitteratur i forrige hovedrapport. Panelet trakk dermed gale konklusjoner om nedsmeltingen av isbreer i Himalaya, og klimaskeptikerne kastet seg over leder Rajendra Pachauri.
-Etter det slet IPCC med troverdigheten. Det var trist. Det som egentlig var små feil gjorde stor skade, sier Müller.
Han understreker at IPCC grunnleggende konklusjoner var bunnsolide.
- Det var ikke tvil om alvoret i klimaendringene eller at menneskene bidrar til dem. Allikevel sporet diskusjonen av, sier han.
Må være omhyggelige
- IPCC er et menneskelig prosjekt som handler om å få frem alt vi vet om klima. Det produseres ikke religiøse sannheter, sier Edgar Hertwich.
- At feil oppstår er menneskelig, og feilen om issmelting i Himalaya var alvorlig. Allikevel; Skaden stod ikke i proporsjon med feilen. Det er et problem at mange journalister og store deler av befolkningen ikke forstår hvordan vitenskapen fungerer, mener forskeren.
Daniel Müller sier at det derfor er uhyre viktig at de nå gjør en omhyggelig og solid jobb når data skal tolkes.
- Vi kan ikke bli tatt på detaljer og parkert på et sidespor, sier Müller.
Inn i varmen
Sveitseren stod ikke på forskningsrådets liste med 80 anbefalte bidragsytere fra Norge. I stedet ble han direkte kontaktet av FN.
- Jeg er glad på fagfeltets vegne. Industriell økologi er et ungt felt, som har levd fullstendig i skyggen av den store klimaendringsdebatten. At vi ble forespurt betyr at feltet regnes med. Det er en gryende forståelse for at ting henger nøye sammen, sier Müller.
To tonn per hode?
Müller og Hertwich håper at også Forskningsrådet merker seg deres deltakelse i IPCC-arbeidet. De har et større samarbeidsprosjekt mellom flere faggrupper ved NTNU på gang. Arbeidstittelen er ”To tonn per hode”. Søknad er under utarbeidelse. Prosjektet handler om hvordan hver enkelt nordmanns gjennomsnittlige CO2-utslipp skal krympes fra dagens åtte tonn til -nettopp- to.
- Jeg tror ikke vi kan stanse klimaendringene. CO2 brytes svært langsomt ned I atmosfæren. Utslipp gjennom de siste tiårene vil uansett fortsette å ha innvirkning I flere tiår, kanskje århundrer inn i fremtiden, sier Müller.
- I tillegg endrer klimaet seg på grunn av naturgitte faktorer, bare mye langsommere. Jeg tror vi må lære å leve med endringene. Samtidig har vi en moralsk forpliktelse til å redusere utslippene. Vi må unngå at endringene som skjer, og følgene av dem, kommer fullstendig ut av kontroll, sier professoren.
IPCC gjør forskjell
- Ville verden sett annerledes ut uten IPCC?
- Ja. Bare se på det faktum at metallindustrien er bekymret for utslippene sine, og satser voldsomt på resirkulering. Se på byggesektoren, som satser stort på forskning –eksempelvis på nullutslippsbygg. Se på de enorme satsingene på renseteknologi, og bilindustriens retning mot mer miljøvennlig produksjon og hybridbiler. Og dette er bare noe av det som foregår, sier Daniel Müller.
Et spørsmål om etikk
- Hva tenker du om klimaskeptikerne?
- For meg kan folk få tro på hva de vil, religion, skjebne eller hva som helst. Jeg prøver ikke å overbevise noen, men det ligger altså en del fakta på bordet. For meg er det mer et etisk spørsmål om vi skal fortsette slik vi har gjort til nå, eller om vi skal forsøke å minske skadene på kloden som generasjoner skal arve etter oss, sier Müller.
Siden vi vi ikke fullt ut kjenner følgene av det vi gjør, mener han at vi bør handle etter føre-var prinsippet.
Til rette for endring
Müller refererer til Jeffrey D. Sachs; Professor i bærekraftig utvikling, spesialrådgiver til FNs generalsekretær Ban Ki-Moon og en av verdens mest anerkjente forskere på feltet:
Han har sagt at det er tre forhold som må på plass før man kan skape endringer i et samfunn. For det første må det være vitenskapelig enighet om problemet. For det andre må det skje en økt sosial bevissthet rundt det, og for det tredje må løsninger på problemet må være tilgjengelige.
- Slik jeg ser det, i en langt bedre posisjon enn noen gang til å gjøre noe med problemene. Og nå, når vi etter hvert vil se en helt annen tilnærming til dette fra USAs side, vil snøballen begynne å rulle, spår Daniel Müller.
