Konferansen finner sted på Suhm-huset, og Hermundur Sigmundsson er en av arrangørene. Islendingen er ikke nådig i sine beskrivelser av den norske enhetsskolen:
- Den virker mot sin hensikt: I stedet for å utjevne, medvirker den til å øke økonomiske og sosiale forskjeller, mener professoren ved Psykologisk institutt på NTNU.
Biologisk psykologi og pedagogikk har fruktbare krysningspunkter, mener Sigmundsson, men hevder samtidig at alt som smaker av biologiske forklaringer holdes på armlengdes avstand av sosialpedagogikkens forkjempere.
Systemet produserer skoletapere
PISA-undersøkelser viser at det ikke finnes noen andre land der barnas skoleprestasjoner og foreldrenes sosiale plassering i samfunnet henger tettere sammen enn i Norge. Knapt noen land bruker mer penger på skolen enn Norge. Elevprestasjonene har samtidig vært fallende gjennom det siste tiåret. Mange elever går gjennom skolesystemet uten grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.
Det er først og fremst de skolesvake som lider under dagens undervisningsmetoder.
- I integrerte klasser er det de svakeste elevene som lider mest. Flere og flere vil falle utenfor om ikke grep tas nå, mener Sigmundsson.
Skolesvake står også i større fare for å bli sosiale og økonomiske tapere i et samfunn som legger avgjørende vekt på utdanning og spesialisert kunnskap. Såkalte ressurssvake foreldre vil i sin tur ikke ha forutsetningene for å oppveie for skolesystemets tilkortkommenhet. De vil ikke kunne gi barna leksehjelp hjemme, i samme grad som ressurssterke foreldre kan. Faren i dag er at koblingen skoleprestasjoner/foreldres sosioøkonomiske posisjon blir enda sterkere, mener Sigmundsson.
Dermed kan oppvoksende generasjoner havne i en fattigdomsfelle det kan være vanskelig å komme seg ut av.
Lærevansker kan skyldes feil opplæring
Sigmundsson mener å kunne dokumentere hvor mange skolebarn som sliter med lærevansker på grunn av et inadekvat system eller mangelfull opplæring. Det er nemlig et misforhold mellom andelen elever med biologisk betingede lærevansker, og den samlede andelen med lærevansker.
- Vi regner med at mellom fem og seks prosent tilhører den første gruppen, mens omkring 15 prosent opplever lærevansker i den norske skolen i dag. De ti-elleve prosentene i mellom her, skyldes sannsynligvis feil eller mangelfull opplæring, mener Sigmundsson.
Biologispøkelset
I dette tilfellet er det ikke penger det står på, mener professoren, som hevder det er sosialpedagogikkens hegemoni over den norske skolen som ikke slipper ny og relevant biologisk-psykologisk kunnskap til.
- Ennå føles gjenklangen av Harald Eias TV-avsløringer av en viss biologiskepsis blant landets kjønnsforskere. Er det det gamle biologispøkelset som herjer igjen?
- Som tilfellet er i deler av samfunnsforskningen, er det et fullstendig fravær av biologiske forklaringsmodeller i pedagogiske miljøer. Dette er helt hodeløst. Du kan gå ned på studentbokhandelen Tapir og lete etter en bok med et biologisk perspektiv i pedagogikkpensumet - uten å finne en eneste en. Det er ikke lett for ny og vesentlig kunnskap å finne veien inn i moderne pedagogikk, mener Hermundur Sigmundsson.
Hans skolekritikk er ikke primært rettet mot lærerne. Landet får de lærerne skolesystemet produserer. Hvor langt tilbake den norske skolen ligger i forhold til sammenlignbare land, vil ikke Sigmundsson tallfeste.
Sosialpedagogikken gjorde sitt inntog i den norske grunnskolen fra midten av 70-tallet. Særlig siden Reform 94 har resultatene gått nedover, mener Sigmundsson.
- Back to basics
- Er det puggeskolen du vil ha tilbake?
- Pugging har en særlig dårlig klang i mine ører. Vi kan likegodt kalle det øving. Samtidig er det ikke til å komme bort fra at de mange repetisjonene i ”den gamle skolen” ikke var lystbetonte. Men, de ble brukt fordi man så at denne metoden virket. I dag er det ikke lov å pugge bokstaver. Vi er inne i en ond sirkel som må brytes. Vi må ”back to basics”, sier professoren, som mener RBK-trener Nils Arne Eggen har skjønt det: Skal du bli god på en ting, må du trene på den bestemte egenskapen.
- Det handler om spesifikke øvelser også for teoretiske fag, mener professoren.
– Selvfølgelig er det viktig at barna skal trives i skolen, men skolen skal også være en læringsarea der barna lærer de grunnleggende ferdighetene.
Politiske overtoner?
- Fremdeles slår sosialpedagogikken en strek over alt som har med biologiske forklaringer å gjøre, sier han.
- Retningen du foreslår skolen bør ta, kan for enkelte ører høres reaksjonær ut. Er du ikke redd for å tråkke i et politisk vepsebol?
- Alt jeg sier er forskningsbasert. Jeg ser på hva som faktisk virker, andre føringer har jeg ikke. Jeg ber om at den forskningsbaserte kunnskapen tas inn i skolen, inn i klasserommene og omsettes til praktisk pedagogikk.
Biologi og læring-konferansen
Mange av foredragene på dagens internasjonale konferanse om biologi og læring har en fellesnevner: Det handler om hvordan de siste framskrittene innen nevrovitenskapen og hjernens biologi kan anvendes på forståelsen av læringsprosesser. Sigmundsson har forsket spesielt på skolen og ferdighetsutvikling. Det er hans forskergruppe – sammen med professor Mila Vulchanovas språkutviklingsgruppe – som står bak konferansen. Sammen har de dannet et faglig samarbeid omkring biologi og læring.
Støtte i nevrovitenskapen
Sigmundsson støtter seg til resultater innen nevrovitenskapen som forteller at hjernen er plastisk. Den er ikke et statisk resultat av arvematerialet, men former seg til en viss grad etter stimuli fra det ytre miljø. Den delen av hjernen som kalles hippocampus og som er knyttet til læring og hukommelse, viser evne til å styrke de kontaktpunktene mellom hjernecellene som mottar økt stimuli. Det som virker styrkende på disse synaptiske kontaktpunktene, er intensive repetisjoner av øvelser på nøyaktig det du skal bli god på, mener Sigmundsson. Man kan altså trene opp hjernen til å bli bedre på noe. Fravær av stimuli vil resultere i en svakere hjerneutvikling - nettopp i skolealderen når hjernen er mest formbar, mener psykologiprofessoren.
