Skremmes av oppdrettnærings holdning til fri forskning

Biolog Erik Sterud reagerer overfor Forskerforum på at lakseoppdrettsnæringen utfordrer Havforskningsinstituttet (HI) med å danne et eget forskningsmiljø.

– Det er skremmende når utgangspunktet for å bygge et «uavhengig» forskernettverk, er at oppdrettsnæringen ikke liker resultatene fra etablert forskning. Men skal du sponse forskning, kan du ikke be forskerne lete etter andre resultater, sier Sterud. Han har vært forsker ved Veterinærinstituttet, men er nå fagsjef i Norske Lakseelver som organiserer elveeiere.

Særlig er Sterud kritisk til å kalle rapportene som rådgiver Jan Arve Gjøvik har laget for oppdrettsnæringen, for forskning.

– Når Gjøvik sier til Forskerforum at kritikken av HI er velbegrunnet og veldokumentert, er det problematisk fordi han aldri har publisert en eneste vitenskapelig artikkel. Ingen av hans arbeider har en ansvarlig utgiver, de er urefererbare i en vitenskapelig kontekst, og innholdet kan ikke sies å være dokumentert, sier han.

- Fagfellevurdering minstekrav

At næringsinteresser må følge vitenskapelige kriterier, er professor i sosiologi ved NTNU, Aksel Tjora, enig i.

– Fagfellevurderinger er minstekravet for å kalle noe forskning, sier han.

I november arrangerer Forskerforbundet seminaret «Hvem eier forskningen?», hvor blant andre Aksel Tjora skal holde innlegg.

– Næringsinteresser må bruke ressurser på å få kunnskapen sin vurdert av uavhengige forskere, som i en fagfellevurdering. Vurderingen er en omfattende innsats alle forskere gjør, og den gir forskningen integritet og autoritet. Uten dette kan ikke næringslivet hevde at deres kunnskap er like god, sier han.

Når etablert forskning utfordres, må også forskerne være ydmyke, mener Tjora.