Stadig flere artikler trekkes tilbake
Nær 700 vitenskapelige artikler ble trukket tilbake på grunn av uregelmessigheter i fjor.
Vitenskapelige tidsskrifter må stadig oftere ty til tilbaketrekning av artikler.
Tor H. Monsen
Det er nettstedet Retraction Watch som melder dette.
For kort tid siden ble det kjent at en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Diabetes er trukket tilbake. Artikkelen viste at mus som har lett for å legge på seg, hadde en karakteristisk, fedmefremmende tarmflora. Årsaken til tilbaketrekningen er at en av medforfatterne hadde jukset ved å fabrikkere data.
Retraction Watch, som meldte om denne tilbaketrekningen, har foretatt en måling av forekomsten av tilbaketrukne artikler internasjonalt.
Opp 37 prosent
Nettstedet måler såkalte fiskale år, fra oktober til oktober. En telling man fikk gjort gjennom US National Laboratory of medicine viser at antall tilbaketrukne vitenskapelige artikler økte fra 500 i 2014 til 684 i fjor. Det er en økning på 37 prosent. I den samme perioden viser citation index for Medline en økning på 5 prosent.
Fra 2013 til 214 var økningen mer moderat, fra 467 til 500.
Medline har sitt hovedfokus på forskningspublisering innen medisin og biologi, derfor vet man ikke hvor mange artikler som måtte tilkomme fra andre forskningsfelt. Men at problemet er stort, og voksende, viser en statistikk i Nature
Den konkluderer med at antallet er tidoblet i løpet av det siste tiåret.
"Researcher Misconduct"
Årsaker til tilbaketrekning varierer over skalaen fra feiltolkning av data (”ærlige feil”) og slurv med dokumentasjonen av dem, til sekkeposten "researcher misconduct” som omfatter plagiering og fabrikkering av data, det siste regulært juks. Man regner at om lag halvparten av tilfellene hvor artikler trekkes tilbake skyldes ”misconduct”.
Mer juks?
Retraction Watch har ingen forklaring på rede hånd hvorfor man opplever en slik økning de senere år. I en artikkel i PLoS ONE drøftes mulige forklaringer.
Skyldes det at flere forskere jukser mer – eller at metodene for å avsløre slurv og juks er blitt bedre? Det faktum at de tida fra en tilbaketrukken artikkel er publisert til den trekkes tilbake, er kortet ned i senere år, tar artikkelforfatterne som et tegn på at i det minste noe av forklaringen må være at tidsskriftene, eller leserne deres, er blitt flinkere til å avsløre juks og fanteri.
Dette gjelder i særlig grad de mest velrennomerte tidsskriftene: ” High-impact factor journals retract more and more rapidly because they have more readers and better policies”, skriver artikkelforfatterne.
Norge: 3 artikler
Det var journalisten og bloggeren Ivan Oransky som grunnla nettstedet Retraction Watch i 2010. Oransky hadde sett seg lei på ulne og uklare forklaringer på hvorfor artikler ble tilbaketrukket – en typisk formulering var at ”denne artikkelen er trukket tilbake av forfatterne på grunn av viktige uregelmessigheter.” Skyldtes det dårlig språk, feil i en graf – eller svindel med data?
Når artikler som er trukket tilbake, ikke merkes, og det ikke går frem hvorfor de er trukket tilbake, er det nesten like misvisende som før, sier Oransky.
I Norge har man kjennskap til tre tilfeller av tilbaketrukne artikler, sier Are Brean, ansvarlig redaktør for Tidsskrift for Den norske legeforening., til Forskning.no. To av tilfellene er fra 2006 og kom på grunn av forfalskede data i forbindelse med Sudbø-saken. Den siste var fra året før, 2005, og skyldtes plagiering.