I fjor stod NTNU Vitenskapsmuseet for 1 prosent av den totale publiseringen ved NTNU. Men akkurat dette tallet er ikke så interessant, mener Reidar Andersen.
Ligger gjennomgående lavt
- Det viktige er antall poeng per faglig ansatt. Der ligger vi i den nedre delen, og det må vi gjøre noe med, slår han fast.
Tallet er 0,82 for NTNU Vitenskapsmuseets del. Det er godt over Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger (0,47) men til dels mye lavere enn de andre universitetsmuseene. Snittet ved NTNU er 1,08 poeng per ansatt.
Før musepekeren over søylene for å se nøyaktige poeng per institusjon:
- Vi skal opp, på linje med de andre fakultetene. Det er ikke grunn til at vi skal skille oss negativt fra dem. Gi oss fem år, men ikke mer enn det, sier direktøren ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Hver får sin p-plan
Nå har de lagt en forskningsstrategisk plan, der hver ansatt følges opp med en personlig publiseringsplan der gjennomføringsevne løftes høyt.
Av de 111 fast ansatte ved NTNU Vitenskapsmuseet er 30 i faste vitenskapelige stillinger. Noen har en imponerende faglig produksjon, andre har mye å gå på, konstaterer direktøren, og legger til:
- Er du ansatt som forsker ved et universitet, forventes det at du forsker og at du deler forskningsresultatene dine på en hensiktsmessig måte. Som kollektiv jobber vi hardt og målrettet med dette. De beste skal hjelpe de som har mer å gå på. Seniorene har ansvar for å dra de andre med seg.
Ikke i særstilling
Andersen mener universitetsmuseene i for stor grad har prøvd å fremheve sin annerledeshet i forhold til morinstitusjonene. Forskjellen er at museene erstatter undervisning med ansvar for natur- og kulturhistoriske samlinger. Men det gir ingen grunn til at de skal gå klar av kravene som stilles i sektoren, mener direktøren.
- Vi må slutte å tro at vi er så spesielle. Slik universitetene har utviklet seg, har jeg ingen tro på det. Vi skal ha de samme kravene, og vi skal være like profesjonelle som virksomheten ellers.
Eier forskningsmessige gullgruver
Det har skjedd en revolusjon når det gjelder ny teknologi og utvikling av nye verktøy. Ikke minst har nye metoder innen forskning på urgammelt DNA gitt samlingene økt aktualitet. Muligheter ligger åpne nå, som fortonet seg uvirkelige for bare ti år siden.
- De siste årene har forskningsmiljøer verden over sett betydningen av langtidsserier. Deler av samlingene kan brukes som barometer på endringer innen miljø og klima. Vi sitter på forskningsmessige gullgruver, konstaterer Andersen.
Mange og konkrete mål
Publikasjonspoengene ved NTNU Vitenskapsmuseet skal opp. Andelen på det mest innbringende nivå 2, skal opp fra dagens 16 prosent til 25. Det skal skje før 2016. Tallet på stipendiater skal dobles i løpet av tre år.
Direktøren synes det er et bedre mål å telle antall publikasjoner per ansatt enn poenger, som deles på et til tide høyt antall medforfattere. Dessuten skal museet bli mer internasjonalt innrettet. Per i dag har de ingen EU-finansierte prosjekter. De er med på én søknad innen det sjuende rammeprogrammet som nå går mot slutten, men er godt i gang med flere søknader mot Horizon 2020.
Må hente mer penger ute
- Vi har mye å gå på når det gjelder internasjonalt samarbeid. Kun én av ti NTNU-ansatte er med på søknader om finansiering ute. Slik er det hos oss også. Beskjeden er klar, dette er noe alle må jobbe mer med. Vi må hente mer finansiering ute, sier Andersen.
Han poengterer at det hjelper mye at det samme budskapet også er klinkende klart fra toppen på NTNU. Det gjør det lettere for ham og de andre i leddet under, å være tydelige.
- Folk skjønner at de bare må stå på, sier han.
Oversikten viser utviklingen i antall årsverk ved museene 2009-2013. Før musepekeren over linjene for nøyaktige tall:
Avventende skepsis
Det er snart ett år siden Reidar Andersen tok toppstillingen ved NTNU Vitenskapsmuseet. Da kom han fra direktørjobben i Statens Naturoppsyn, men han har også solid fartstid som NTNU-professor. Han var tilsatt ved Institutt for biologi fra 1997 til 2005, deretter hadde han et professorat i bevaringsbiologi ved Vitenskapsmuseet fram til 2009.
- Dette året har gått veldig fort og har vært utrolig interessant, sier han.
Han avviser at han har fått seg noen overraskelser eller fått ting tredd over seg som han ikke var forberedt på.
Den forrige direktøren. Axel Christophersen, var arkeolog. Andersen har doktorgrad på elg og økologi. På spørsmål om hvordan han er blitt mottatt, svarer han «bra».
Iinstitusjonens leder gjennom de 12 siste årene hadde sin innretning mot kulturhistorie og arkeologi. Så kom han, etter egen beskrivelse «en biolog uten peiling på noe som finnes under jorda».
- Klart det da hersker en viss avventende skepsis. Men jeg er nok også kjent for mitt engasjement for tverrfaglig aktivitet. Jeg tror de gode historiene fortelles i spennet mellom natur og kultur.
Må bli mer synlig
Fra egen forskning på elgens og villreinens historie, har han erfart at gjennomslaget er større når dette kobles til menneskenes utnyttelse av dyrene gjennom tidene.
Og da er vi inne på noen av utfordringene:
- Jeg ser et veldig behov for å synliggjøre at forskningskommunikasjon og formidling er museets parallell til universitetets undervisningsvirksomhet. Men jeg ser også tegn til at ledelsens forståelse for at dette er et veldig viktig ansvarsområde for oss er økende.
Det siste årets debatter og utredninger om campussamling har også økt aksepten for at NTNU har et eget, fremtidig og godt rom rundt museet på Kalvskinnet. I det rommet skal universitetet møte regionen.
Andersens ønske er at de i større grad skal være et universitetsmuseum. En sentral arena som i mye større grad skal speile hva som skjer av forskning i Trondheim og i hele regionen.
Vil speile mer av NTNU
Planene for ny utbygging har ligget på diverse bord i 14 år. Det er sju år siden det første krystallklare brevet fra Riksrevisjonen, om at magasinforholdene står sterkt tilbake fra tilrådelig standard.
- Og de er ikke blitt bedre. Nå har dette tatt så lang tid at det fort kan komme brev med langt alvorligere innhold fra revisjonen, sier Andersen.
Når campusplanene diskuteres på høyeste politiske hold i høst, tror Andersen at Kalvskinnet både blir en del av det – og får større plass i diskusjonen.
Han mener museet kan være sterkere med og prege alle NTNUs satsingsområder. Han sier noen er redde for at museet mister sin egenart, men sjefen selv mener det er ubegrunnet.
- Skoleklasser og barnehager skal fortsatt kunne komme hit og se utstoppede dyr. Vi skal fortsatt ivareta og vise frem våre natur- og kulturhistoriske samlinger. Vi skal være best på basisutstillinger. Men vi må speile mye annet i tillegg. Vi må ta den rollen, vise frem NTNU og gjøre universitetet interessant utenfor Trondheim, utenfor regionen og utenfor Norge.
Hjelpe på omdømme
Andersen medgir at nettopp dette var noe han la inn i søknaden til direktørjobben. Han mener Vitenskapsmuseet har mye å bidra med, når det gjelder å bygge NTNUs omdømme. Internasjonale rankinger er ikke alltid hyggelig lesning for et lite universitet i verdens utkant. NTNU vil inn på topp 100-listen. Det er langt igjen, men Vitenskapsmuseets sjef mener de har drahjelp å komme med.
- God forskningskommunikasjon, lokalt, regionalt og internasjonalt kan bidra til at vi klatrer høyere på listen. Jeg har tro på at vi kan være med på å påvirke dette. Det er en rettesnor for meg, sier Reidar Andersen.
