Svak samhandling mellom departementene

Til sammen 16 departementer overførte i fjor 23,5 milliarder kroner til forskning og utvikling innenfor sine sektorer. Åtte departementer bevilger over en halv milliard FoU-kroner hver.

Riksrevisjonen har undersøkt i hvilken grad Kunnskapsdepartementet klarer å se det store forskningspolitiske bildet i sin rolle som koordinator for disse milliardene.

Hvert departement – sin forskning

Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet er skjønt enige om at kunnskapsutvikling i dag er sektorovergripende. Forskningsoppgaver kjenner ingen departementale grenser. Tverrfaglighet er blitt akademias credo.

Likevel følger fordelingen av milliardene det såkalte sektorprinsippet – hvert departement sin forskning.

Riksrevisjonen mener regjeringen har et betydelig forbedringspotensial for koordinering, kommunikasjon og samhandling mellom departementene for å skape en mer samkjørt og strategisk forskningspolitikk.

«Departementenes forskningsutvalg»?

Kunnskapsdepartementet (KD) har som fagdepartement den sentrale koordinatorrollen for forskningssaker i regjeringen. Prosessen som leder fram til årets viktigste dokument – statsbudsjettet i oktober - kan forbedres i saker om tildeling av forskningsmilliarder.

Hvor mange har hørt om Departementenes forskningsutvalg (DFU)? Eller Regjerings forskningsutvalg (RFU)? De finnes, men blir svært mangelfullt utnyttet, mener Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen har gjennomført en spørreundersøkelse om praksis blant departementene. Fem av dem opplyser at KDs koordinering begrenser seg til såkalt «oppsummering» av informasjon fra sektordepartementene, hvor disse målbærer hva de oppfatter som viktig FoU innenfor sin sektor. KD begrenser seg til å sammenstille denne informasjonen.

DFUs mandat og rolle er uklar, mener Riksrevisjonen. Mandatet er fra 1995 og overmoden for oppdatering. Selv om det kunne vært naturlig, blir heller ikke DFU-møtene brukt som saksforbereder for det overordnede RFU på regjeringsnivået.

Forskning er lavt forankret

Skal et organ fungere som regjeringens underutvalg for forskningssaker, må DFU forankres høyt oppe i departementenes embetshierarki. Det synes ikke å være tilfelle for forskningssaker, viser Riksrevisjonens gjennomgang:

Ingen av sektordepartementene er representert med ekspedisjonssjef. Åtte departementer opplyser at de sender rådgivere eller seniorrådgivere på disse møtene. Det forskningstunge Nærings- og handelsdepartementet opplyser at det oppfatter forskningsutvalget som ren informasjonsutveksling.

De sektorvise prioriteringene blir del av grunnlaget for utdelingen av milliarder av forskningskroner.

Forskningsrådet er skeptisk til sektorinndelingen

Forskningsrådet har ytret ønske om et sterkere forskningsutvalg i regjeringen, slik at forskningspolitikken kan formes mer helhetlig.

Norges forskningsråd advarer i siste årsrapport mot uheldige konsekvenser av det såkalte sektorprinsippet for forskningsbevilgninger – hvor alle departementene selv tar ansvaret for kunnskapsutviklingen innenfor sitt område. Utfordringen for Forskningsrådet er å måtte forholde seg til mangfoldet av interesser og ulike forventninger for hva Forskningsrådet kan få til med de kanaliserte pengene.

Konsekvensen blir lett en kortsiktig og lite strategisk bruk av pengene, hevder Forskningsrådet. Ca. 30 prosent av all offentlig finansiert forskning kanaliseres gjennom dette organet.

Administrende direktør Arvid Hallén uttrykte i en kronikk en positiv holdning til sektorprinsippet, men understreker at det forutsetter en solid samhandling:

- Kan man forvente at et underordnet organ kan samordne 16 overordnede organer, spurte han retorisk i en kronikk om Forskningsrådets rolle som departementenes viktigste samordner og forskningspolitiske rådgiver.

Styringsmøter blir ikke referatført

Departementene har egne styringsmøter med Forskningsrådet. Riksrevisjonen påpeker at det er vanskelig å oppfatte styringssignaler når møtene ikke en gang blir referatført, som er tilfellet for flere av sektordepartementene. Hva sektordepartementene kommer fram til av store og viktige prioriteringer med Forskningsrådet, blir i seks av 14 departementene ikke formidlet videre til Kunnskapsdepartementet, som da heller ikke blir i stand til å ivareta sin koordinatorrolle.

Kunnskapsdepartementet selv overførte nesten 12 milliarder FoU-kroner i 2011, Helse- og omsorgsdepartementet over tre milliarder kroner gjennom Forskningsrådet og direkte til helseforetakene. Nærings- og handelsdepartementet nesten to milliarder kroner, mens Forsvarsdepartementet overfører nesten en milliard til sine forskningsinstitusjoner (se faktaboks).

Ad hoc-kommunikasjon

Kunnskapsdepartementet opplyser at det har faste kontaktmøter med Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, mens det bare har uregelmessige, ad hoc-møter med Utenriksdepartementet, Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet.

Mindre forskningstunge sektorer som Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet, og Kulturdepartementet, informerer Kunnskapsdepartementet i minst grad, fremkommer det av Riksrevisjonens undersøkelser.

- Vil følge opp anbefalingene i forskningsmelding

Samtidig mener Riksrevisjonen at KUs oppfølging av forskingssamarbeidet med EU er bra. Mål- og resultatstyringen av Forskningsrådet er også blitt bedre.

KD er enig i at forskningen i stadig større grad er sektorovergripende, og må sees samlet for best ressursutnyttelse. Behovet for koordinering i regjeringen er økende. Statsråden mener imidlertid at Riksrevisjonen har hatt et noe snevert perspektiv i undersøkelsen. Mye koordinerende arbeid blir gjort andre steder enn mellom departementene, som i Forskningsrådet, framhever KD i sitt tilsvar til revisjonsrapportens anbefalinger.

- Riksrevisjonen gir en del konkrete anbefalinger om styrking av koordineringen, som Kunnskapsdepartementet vil vurdere, og i stor grad vil ta sikte på å følge opp, skriver statssekretær Ragnhild Setsaas til Universitetsavisa.

- Parallelt med Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon, har Technopolis på oppdrag av Kunnskapsdepartementet foretatt en evaluering av Norges forskningsråd. KD vil se vurderingene og anbefalingene fra Riksrevisjonen sammen med blant annet evalueringsrapporten, og vurdere hvordan koordineringen av forskningspolitikken kan styrkes.

Lærdommene vil bli tatt med inn i arbeidet med vårens kommende forskningsmelding til Stortinget.