Tar selvkritikk for å være trege med humanistene
Forskningsrådet tar selvkritikk for ikke å involvere dem tidlig nok, men gir samtidig klar beskjed om at humanistene selv bør være mer på hugget.
Fredrik Mandal
De humanistiske miljøene deltar svært sjelden i prosjekter i de store programmene i Forskningsrådet. Etter vårens Fritt Ord-rapport "Hva skal vi med humaniora?" ble det debatt om denne forskningen og dens plass i forskningssystemet og samfunnet.
Forskningsrådets direktør Arvid Hallén er enig. Nå tar rådet selvkritikk for ikke å involvere humanistene fra starten av når de store forskningssatsingene tegnes opp.
- Her både kan og skal vi bli bedre, lover Hallén i en artikkel på Forskningsrådets hjemmeside.
Midtveisevalueringen av de store programmene fra 2009 viste behovet for å innlemme humsam-fagenes synsvinkel. Etter det har det ikke skjedd så mye. Med unntak av etikkfaget, som er etterspurt i samtlige teknologiprogram, deltar de humanistiske miljøene svært sjelden i de store programmene i Forskningsrådet.
Professor Helge Jordheim, en av redaktørene for Fritt Ord-rapporten, sier humanistene må være med og diskutere selve kunnskapsgrunnlaget for forskningssatsinger.
Ikke hjelpevitenskap
- Det er ikke tilstrekkelig at vi kommenterer når satsingene er ferdig utviklet. Humaniora må finne sin plass i tverrfaglige satsinger med unike forskningsperspektiver som bare humanister kan bidra med, og ikke som "hjelpevitenskap", sier Jordheim.
På en rundebordskonferanse nylig tok Jesper Simonsen i Forskningsrådets divisjon for samfunn og helse selvkritikk på vegne av Rådet. Han erkjente at de nok har vært litt blinde for nye perspektiver i programmene, og at de kunne vært flinkere til å få inn de humanistiske perspektivene.
Samtidig påpeker han at de humanistiske miljøene selv har et ansvar for å være aktive og gi innspill:
- Ingen kø av humanister
- Jeg opplever ingen kø av humanister når vi ber om innspill til programprosesser. Dersom de vil påvirke må også humanistene bli flinkere til å være på oss i Forskningsrådet. Det er det nok av andre grupper som er, poengterer Simonsen.
Også direktør ved fredsforskningsinstituttet PRIO, Kristian Berg Harpviken, etterlyser også en mer offensiv holdning fra humanistene:
- Jeg opplever at det er en veldig stor etterspørsel etter humanister både i forskningen og i offentligheten. Dette kommer ikke fram i debatten om humaniora, sier Harpviken.
Flere av de mest synlige forskerne ved PRIO er humanister. Medieledere som deltok på konferansen var samstemte i at det er et stadig større behov for humanister til å forstå og forklare de store endringene som skjer i verden i dag.
