Tøffe krav til internasjonalisering

Forskernes økonomiske mulighet til å tilbringe forskningstermin i utlandet er svært avhengig av hvilket fakultet man tilhører, som UAs gjennomgang viste . En forsker på Humanistisk fakultet (HF) regner med å ha tapt rundt 10 000 kroner i måneden under forrige forskertermin.

- Fakultetenes økonomiske handlingsrom er veldig ulike. Noen har råd til å ligge på forskningsrådets satser. Jeg skulle ønske at alle fakultetene hadde mulighet til dette. Det økonomiske handlingsrommet henger sammen med ulikhetene innenfor bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Dette er veldig markedsstyrt, sier Melby.

Tøft på HF

- Det er heller ikke slik at noen fakulteter ikke har noe som helst handlingsrom. Hele budsjettet er ikke bundet opp i lønn og faste kostnader. Akkurat nå er det litt krevende på Humanistisk fakultet. Men HF tar nå grep gjennom å rydde opp i studieporteføljen.

- Fakultetene må skaffe seg strategisk handlingsrom, understreker prorektoren for forskning.

Mye handler om fakultetenes økonomiske bæreevne og om ulikhetene mellom «rike» og «fattige» fakulteter. Samtidig gir ikke handlingsplanen og de vedtatte målene slingringsmonn på grunn av dårlig økonomi. Melby minner om at fakultetene selv – gjennom dekanene – selv har vært med på å utforme planen.

Manglende planrealisme?

- NTNUs plan er veldig krevende. Vi er i starten av implementering. Vi må på et tidspunkt se i hvilken grad vi klarer å oppfylle målene. Vi må vurdere de økonomiske hindrene. Hvis fakultetene ikke har økonomi til å oppfylle, må vi sammen med dekanene vurdere virkemidlene.

- Burde ikke vurderingene av planens realisme vært gjort før utformingen av handlingsplanen?

- Vi skal ha realistiske mål, og også ambisiøse mål. Vi må stake ut veien.

Revidering av økonomisk fordelingsmodell

Melby viser også til at inntektsfordelingsmodellen revideres. Arbeidet er ikke sluttført og fordelingseffektene av dagens modell er ett av temaene, bekrefter hun.

Endelig styrebehandling er planlagt på junimøtet denne våren. Melby holder kortene tett til brystet med hensyn til detaljene. Styret ved NTNU - særlig ansattes representanter – har ved flere anledninger diskutert hvordan modellen slår ut på fakultets- og instituttnivå.

Utslagene av fordelingseffektene på fakultetenes evne til å oppfylle NTNUs strategiske mål kan lede til forslag om økt utjevning. Det vil i så fall være en motvekt til dagens resultatbaserte fordelingsnøkkel.

Strengere krav til forskertermin

NTNUs handlingsplan for internasjonalisering, vedtatt av styret sist august, setter ambisiøse mål for hvor internasjonalt universitetet skal være innen 2014. Blant annet kreves det utenlandsopphold for forskere, og ambisjoner om internasjonalisering ved vurdering av søknader om forskningstermin.

Innvilgning av forskertermin er fakultets domene, men handlingsplanen sender et sterkt signal nedover i organisasjonen.

- Betyr dette at friår ikke vil bli innvilget om forskeren ikke har planer om lengre utenlandsopphold?

- Det er fakultetene som administrerer ordningene. Samtidig er NTNUs handlingsplan en sentral føring. Noen fakultet har allerede utenlandsopphold som et krav. For andre gjelder kravet planer for internasjonalisering på andre måter. Mitt inntrykk er at fakultetene ikke lenger tenker på forskningstermin som en opparbeidet rettighet, men mer basert på forskerens meritter og forskningsplan.

- Det må vel bety at noen forskere får avslag?

- Det vet ikke jeg noe om. Jeg vil anta det er flere søknader om forskertermin, enn det som innvilges.

Hun legger til:

- For å være ærlig, synes jeg det er helt rimelig. Hvis ikke kan vise hva man har gjort i den femtiprosenten som er gitt til forskning, så bør man heller ikke stille fremst i køen til forskertermin.

Ukjente stipender

Statsråd Tora Aasland besøker NTNU i neste uke, hvor hun blant annet skal åpne Stipenddagen. 27. mars skal Norges forskningsråd presentere ulike stipendordninger – særlig rettet mot yngre forskere.

Norge og nordiske land er ikke best i klassen hva gjelder mobilitet, for forskere, i likhet med studenter. Det er nok ikke bare snakk om penger for å få flere forskere til å reise ut lengre perioder, mener prorektor Kari Melby.

- Jeg tror det er mer enn økonomi som skal til. Jeg vil minne om at det finnes en lang rekke eksterne finansieringskilder som ikke er særlig godt kjente. Disse er nok ikke godt nok utnyttet. Prosjekter finansiert av forskningsrådet utløser automatisk midler for internasjonalisering, om man ønsker det.