Toppsikker TB-lab åpner på Øya

- Vi forsker på hvordan immunforsvaret vårt ser mykobakterien, hvordan det prøver å nedkjempe den, og også hvordan bakterien lurer immunforsvaret, sier forskningsleder for Infeksjonsgruppen i Cemir, Trude Helen Flo.

Fram til nå har gruppen bare kunnet jobbe med mindre farlige slektninger av Mycobacterium tuberculosis. - Nå får vi en ganske stor og godt utstyrt lab i Kunnskapssenteret som er tilpasset å jobbe med slike farlige bakterier på en trygg måte.

Høyeste sikkerhetsnivå i Norge

Inneslutningsnivå 3, eller «BSL3», er det nest høyeste sikkerhetsnivået for arbeid med virus og bakterier i verden. Det finnes ingen BSL4 i Norge. Laben i Kunnskapssenteret har en totrinns luftsluse med undertrykk. Det sørger for at luft kan komme inn, men aldri ut. Det er en egen sikkerhetsprosedyre for inn- og utgang, i en «ren» og en «uren» sone i slusen. Det brukes engangsklær og spesialtilpassede masker.

Kun en liten kjerne av mennesker har tilgang til laben, og det etter grundig opplæring. Vinduer kan selvfølgelig ikke åpnes, men det skal finnes vindu, så personell til enhver tid kan se hva som foregår på innsiden. Det er tette rør- og kanalføringer, og en egen kontroll med ventilasjonssystemet som ikke kan overstyres utenfra. Spredning av farlige virus og bakterier skal uansett kunne stoppes av egne HEPA-filtre.

Leter etter Y. Pestis

Det er kontrollpaneler på utsiden av laben, om noe skje forskerne innenfor slusen. Risikoen for at bakterier skal slippe ut i korridoren og videre, er svært liten. Da er det mer sannsynlig at uhell kan skje under transportetapper. «Transportetappene» fra sikkerhetsskap til arbeidsbenk er ett av scenarioene for smittespredning, forteller Risiko- og sårbarhetsanalyser.

Alle ansatte med tilgang, skal gjennomgå en full TB-test før laben tas i bruk for alvor.

Infeksjonsgruppen i Cemir har lært mye av sikkerhetsprosedyrene fra tilsvarende laboratorier i USA. Norske forskere har sikkerhetserfaring fra blant annet Boston. En Cemir-tilknyttet forsker studerer for tiden bakterien som forårsaket Svartedauden. Det kan bli aktuelt å bringe deler av denne forskningen til den nye laben på Øya.

Utslipp har skjedd

Ved én anledning skal luft ha blåst feil vei fra en annen mikrobiologisk lab på Øya, i følge Flo.

Noe av det samme skjedde i den såkalte Rottelaben ved Medisinsk-teknisk forskningssenter i 2009. Driftsstans i ventilasjonen medførte at undertrykket forsvant. Omkring 100 ansatte i tilstøtende kontorareal ble eksponert for allergener. Hendelsen ble karakterisert som alvorlig.

I 2012 ble det ekstremt giftige stoffet Valinomycin funnet etterlatt i et bokskap i Realfagbygget på NTNU. Ingen visste hvor stoffet kom fra, eller hvem som eide bokskapet.

LES OGSÅ: Rotteluft utløste alarm | Gift funnet i bokskap

Hva skjer om fugleinfluensaen, A(H5N1), muterer og begynner å smitte fra menneske til menneske? Etter at minst to publiserte arbeider hevdet å ha modifisert viruset for en slik mulighet, utarbeidet Folkehelsa en rapport i 2012. Utslipp av virus fra laboratorier i Norge ved uhell er veldig lav, men ikke neglisjerbar, skrev Folkehelsa. Den største faren er mer trolig at en forsker med tilgang til en BSL3-lab blir smittet under arbeid, og under inkubasjonsfasen bringer viruset ut og smitter andre. Utslipp skal ha skjedd før, ifølge rapporten:

Både med et SARS-virus og en variant av fugleinfluensa-viruset fra et europeisk laboratorium.

Innbruddstyver vil ha store problemer med å finne fram til de farligste bakteriene og virusene i et moderne laboratorium. Ekspertise er nødvendig. Et mer sannsynlig scenario er en utro tjener på innsiden.

«Tæring», den norske folkesykdommen

M. tuberculosis tar livet av rundt 1,4 millioner mennesker på verdensbasis, hvert år. En av tre mennesker i verden er allerede smittet av tuberkulose, men de fleste blir aldri syke. I enkelte fattige land i verden er sykdommen et like stort folkehelseproblem som «tæringen» var i Norge på det verste.

Her i landet er ikke tuberkulose lenger et stort problem. Det er rapportert rundt 300 tilfeller i året, i følge Folkehelseinstituttet.

Tæring var sykdommen alle fryktet her i landet, helt frem til Streptomycin og andre antibiotika ble tilgjengelig fra slutten av 40-tallet. De fleste familier hadde et forhold til sykdommen. Tuberkulose var lenge den hyppigste årsaken til prematur død i Norge. Den store skrekken var å havne på et av sanatoriene, eller de enklere tuberkulosehjemmene, som var endestasjonen for mange i Norge.

De rapporterte tilfellene i Norge i dag, kommer hovedsakelig gjennom innvandring. Men heller ikke for etniske nordmenn er tuberkulosen helt død. For noen ligger den i dvale. Nordmenn som var barn på 40- og 50-tallet, har opplevd at infeksjonen de fikk av mor eller far, slår ut som aktiv tuberkulose 60 år etter de ble smittet.

Studerer infeksjoner live

Det pågår fremdeles arbeid med å klargjøre laboratoriet i Kunnskapssenteret. Etter nyttår skal laben innredes med spennende utstyr.

- Et viktig utstyr som vi får i den nye labben, er et avansert mikroskop som gjør det mulig å studere infeksjon av immunforsvarsceller med levende mykobakterier, live over tid. Så dette blir spennende, sier Flo.