Hvordan ser terroren ut, hva gjør den med oss – og hva gjør antiterroren med oss, annet enn å gjøre oss reddere, og mer medgjørlige overfor autoritære makthavere? Konferansen Norlit tar i år for seg forholdet mellom litteratur, terror, frykt, vold, estetikk og politikk.
Konferansen arrangeres av Institutt for språk og litteratur. Arrangørene har menneskets forestillingsevne som innfallsvinkel: Vår fantasi, vår evne til kunstnerisk innlevelse og forståelse kan oppfattes som et tveegget sverd. Fantasien og kunsten bidrar til innlevelse, men den fyrer også opp under vår frykt. Evne til å nyte det vakre går utmerket sammen med kompetansen i å begå grusomheter. Det er ingen motsetning mellom å være kunstelsker og nazist.
Ornitolog og fangevokter
Hva er sannhetssøken og hva er løgnaktighet i terroren og voldens tid? Forfatteren Kjartan Fløgstad åpnet sitt foredrag med tittelen «Barbari og sivilisasjon. Å skriva i ei postkritisk tid» med å fortelle om tyske Gühnter Niethammer. På tyske Wikipedia står det om ham at han ”war ein deutscher Ornithologe.”
Men Niethammer var noe annet også – nærmere bestemt løytnant i Waffen SS, med tjenestested Auschwitz. Han påbegynte sin tjeneste i konsentrasjonsleiren i 1940, men fikk etter hvert frigjort tid til å forfølge sin lidenskap og forskningsmessige hovedinteresse:
Fugler.
Symbolsk vold
- Niethammer fikk innvilget permisjon for å studere det ornitologiske livet i og omkring Auschwitz, forklarte Fløgstad.
- I avhandlingen, som ble utgitt i Wien i 1942, gjorde han detaljert rede for hvordan blant annet nattergal og rødstrupe trivdes i leirområdet. Han skrev om paradisfugler i helvete.
For forfatteren Fløgstad framstår dette som en vederstyggelighet.
- Jeg spør meg selv om det kan tenkes noen verre form for symbolsk vold. Litteratur, musikk og annen kunst er full av fugleliv, fugler som symbol på frihet. Og her tråkket SS-løytnanten og ornitologen omkring blant fanger han ikke så.
Torturisten som sannhetssøker
Det er mulig å betrakte Niethammer som en sannhetssøker – ikke bare som ornitolog og forsker, men også i kraft av hans virke som fangevokter og torturist i en utryddelsesleir.
- Det er ingen som er så kompromissløs og samtidig så sannhetssøkende enn torturisten, sa Fløgstad.
- Mens torturistens offer på sin side setter livet inn på å omgå sannheten, og gjerne lyve for å lykkes med det. Dermed er det noen ganger slik at løgnen er det høyverdige, sa Kjartan Fløgstad.
Høymodernisme og fascisme
Er så kjærlighet til kunst – til litteraturen og musikken – et bolverk mot fascisme? På ingen måte, ifølge Fløgstad.
- Når man ser på forfattere som Hamsun og Celine blant annet, finner man flere skjæringspunkter mellom litterær høymodernisme og fascisme. Om man går til musikken, er det liten tvil om at klassisk var nazistenes foretrukne musikk, fortsatte han.
Også vold og terror har sin estetikk.
Fredag foreleser sveitsiske Elisabeth Bronfen om "Hollywood and its production of fear", mens svenske Göran Rosenberg skal i ilden lørdag. Rosenberg ga ut ”Kort opphold på veien til Auschwitz” i fjor.
Om å forstå terror gjennom litteratur
Det er ingen tilfeldighet at forfattere beskjeftiger seg med terror og vold, ifølge professor og arrangør Gunnar Foss.
Kanskje er det gjennom litteraturen vi virkelig kan forstå hva terror er, undrer Foss:
Vår forestillingsevne, fantasi om man vil, kan benevnes som en fellesnevner mellom litteratur og terror.
- Terror handler om å skape frykt. Frykt for hva som har hendt, og derigjennom hva som skal hende. Vi kan ikke det, uten ved hjelp av vår evne til å forestille oss, sier professor Gunnar Foss ved Institutt for språk og litteratur.
