NTNU Technology Transfer Office AS (NTNU TTO) leverte i 2012 et overskudd før skatt på 5,4 millioner kroner, med en omsetning på 50 millioner.
Selskapet følger i dag opp 13 oppstartsselskaper og forvalter 20 lisensavtaler. Det er fra disse investeringene TTO-en henter sine inntekter fra.
Rekordaktivitet
Til tross for overskudd er det fremdeles en utfordring å sikre en bærekraftig finansiering av selskapet.
– Målet er å generere så mange exits (salg av oppstartsselskaper) at kassen fylles opp tilstrekkelig til å leve av disse salgene, sier styreleder Ingvild Myhre.
Det er imidlertid en lang vei fra selskapsetablering, basert på en idé fra en forsker, til et innbringende salg, framhever styregrossisten med fortid fra toppledelsen i Telenor.
TTO-en måler seg selv på antall «deals» selskapet gjør, i følge årsrapporten. 2012 endte med et rekordresultat i så måte: 11 teknologilisenser og 12 selskapsetableringer. TTO samlet inn 104 nye ideer med kommersielt potensial fra forskere og studenter, og leverte 34 nye patentsøknader.
Selskapet, som snart går inn i sitt tiende driftsår, klarer imidlertid ikke å leve av egne inntekter: Fremdeles er nesten halvparten av driftsinntektene tilskudd og annen ekstern støtte. Tilskudd står i årets resultatregnskap for over 24 millioner kroner av samlede driftsinntekter.
I tillegg til stønad er inntekter fra levering av tjenester til sine eiere, en stor inntektskilde. I 2012 utførte TTO-en tjenester for eierne til en verdi av 11,5 millioner kroner.
Krevende økonomisk situasjon
Gjenkjøpsavtaler mellom eier og TTO har blitt kritisert i flere av Riksrevisjonens rapporter for direkte eller indirekte subsidiering av et statseid AS med skattebetalernes penger.
Regelverket for universitets- og høyskolesektoren slår fast at eierne ikke kan subsidiere virksomheten i egne selskaper. Her er det betydelige svakheter i systemene, mener Riksrevisjonen.
Etaten konstaterer for eksempel at TTO-en solgte immaterielle rettigheter tilbake til NTNU for fem millioner kroner i 2011. Dette var verdier som kommersialiseringsselskapet hadde fått overdratt fra samme universitetet.
– Deler av patentporteføljen er solgt tilbake til NTNU, noe som har bidratt sterkt til overskuddet, uttalte daværende daglig leder, Erik Wold, til UA.
Har overlevd flere kriser
«NTNU oppfatter den forretningsmessige driften i selskapet som krevende», skriver Riksrevisjonen i siste års rapport til Stortinget.
I 2007 sprøytet NTNU inn seks millioner kroner for å redde selskapet.
Regnskapsåret 2009 ble gjort opp med nesten én million i underskudd før skatt. Dette til tross for at aktiviteten aldri hadde vært større i selskapet: 39 nye patentsøknader ble levert, det ble dannet fire spin-off selskaper og solgt ti teknologilisenser.
Etter å ha varslet sin eier om presserende problemer med å finansiere driften, besluttet selskapet å bruke deler av egenkapitalen. På slutten av året var det krise:
– Må vi kutte i staben, skjærer vi i grunnlaget for vår egen eksistens, sa daglig leder Karl Klingsheim.
Året etter gikk det bedre. NTNUs TTO ble i 2010 kåret til «Norgesmester» i innovasjon, målt etter antall bedriftsetableringer og lisensavtaler.
På nyåret i år ble kjempesuksessen Dynamic Rock Support solgt for 90 millioner kroner.
På egne ben innen fem år
Forventningen er at NTNU TTO skal stå på egne, økonomiske ben, men på sikt. Prorektor for nyskaping, Johan E. Hustad, ser for seg at det kan skje innen en femårshorisont.
Siden 2009 har Hustad og universitetet jobbet med å gi selskapet en mer solid stilling, blant annet ved hjelp av etableringen og samarbeidet med NTNU Discovery, som bistår i en tidlig fase av bedriftsetableringene, og ved å trekke Helse Midt-Norge inn som eier. Helseforetaket tilførte 11 millioner i aksjekapital da helseforetaket kom inn på eiersiden i 2011.
Representanter fra Riksrevisjonen møtte opp på fredagens generalforsamling for NTNU TTO. Revisjonsorganet for staten hadde ingenting å utsette, ifølge prorektoren.
– Tjenesteavtalene er viktige for NTNU, mener Hustad, de er med å sikre våre immaterielle rettigheter.
TTO-en bidrar også med rådgiving for rektoratet. Universitetene har ansvar for å sørge for systemer for kommersialisering av forskningsresultater. Også universitetene i Oslo og Bergen har sine egne kommersialiseringsselskaper.
Forny-støtten trappes ned
TTO-en har vært avhengig av støtte fra Norges forskningsråds Forny-program.
Støtten fra Norges forskingsråd og Forny-programmet trappes gradvis ned. Forskningsrådet forventer at TTO-ene står på egne ben i løpet av syv-åtte år, forteller programstyreleder for FORNY2020, Paul Chaffey. Det er en diskusjon om hvem som skal ta ansvaret for universitetenes kommersialiseringsselskaper, ifølge Chaffey. Samtidig setter han spørsmålstegn ved hvor realistisk det er at TTO-ene blir selvberget, økonomisk.
Chaffey mener innovasjonsoppdraget fortjener å bli tatt bedre vare på. Han er selv leder for Abelia - NHOs interesseorganisasjon for teknologi- og kunnskapsbedrifter.
– Jeg mener universitetene og Kunnskapsdepartementet burde ta et større ansvar for disse kompetanseenhetene. Universitetene bruker forholdsvis lite på dette arbeidet, og Kunnskapsdepartementets egen støtte til FORNY har blitt redusert de siste årene.
Teknologispredning har høy verdi, selv om den ikke alltid er målbar. Chaffey mener samfunnsgevinsten av TTO-ene er større enn den rent økonomiske.
