Utfordring om klimaforskere vender tilbake til hjemlandet

Tallet på utenlandske statsborgere som driver med klimaforskning i UH-sektoren er langt høyere enn i sektoren forøvrig. En ny studie fra Nordisk institutt for studier innovasjon, forskning og utdanning påpeker utfordringer i at utenlandske statsborgere innehar over halvparten av stipendiat og postdoc-stillingene.

Utfordring om utlendingene drar hjem

- Utfordringen ligger der, dersom de drar tilbake til sitt hjemland etter endt stipendiat- eller postdoc-periode, skriver Nifu i rapporten.

NIFU har kartlagt norsk forskning på klima, miljø og polarforskning, og viser at det ble brukt til sammen 6,2 milliarder kroner på disse feltene i 2014.

I overkant av 2 milliarder kroner ble brukt til klimaforskning, tilsvarende 3,8 prosent av Norges totale ressursinnsats til FoU. Offentlige kilder stod for 80 prosent, med Norges forskningsråd som største bidragsyter med drøyt 600 millioner kroner.

Ressursinnsatsen er målt i form av FoU-årsverk og FoU-beløp, og det er første gang en total kartlegging på de tre feltene er gjennomført. Prosjektet er gjennomført etter avtale med Norges forskningsråd.

Instituttsektoren var med en drøy milliard kroner den største sektoren og utgjorde litt over halvparten av den norske klimaforskningen. Lærestedene i UH-sektoren stod for knappe 0,9 milliarder kroner mens næringslivets andel var i underkant av 140 millioner kroner.

2 750 klimaforskere, eldre menn og yngre kvinner

Om lag 2 750 personer ble oppgitt å ha deltatt i klimaforskning i 2014, som tilsvarte en andel på rundt 4 prosent av det totale FoU-personalet i Norge. Disse utførte til sammen rundt 1 400 FoU-årsverk. Kvinnene utgjorde 39 prosent, med omtrent like andeler i de tre sektorene. 4 av 10 av klimaforskerne var under 40 år, og kvinnene gjennomgående yngre enn mennene.

Det nasjonale samarbeidet er større i omfang enn det internasjonale. Mange av de norske miljøene har klimaforskningssamarbeid med utenlandske universiteter. Av landene vi samarbeider mye med er USA, Tyskland, England i tillegg til våre skandinaviske naboland de viktigste, heter det i rapporten.

Flere utenlandske postdoc-er

Studien av miljøforskning viser at instituttsektoren, med 1,2 milliarder, stod for halvparten av miljøforskningen i 2014. UH-sektoren stod for knapt 0,9 milliarder, mens 230 millioner kroner ble brukt på miljøforskning i næringslivet.

Offentlige midler dominerer finansieringenForskningsrådets bidrag er om lag en fjerdedel av finansieringen.
Det forskes minst på miljø på Sørlandet, og mest i Midt-Norge. Nærmere 3 000 personer deltok i miljøforskning i Norge i 2014, og de utførte om lag 1 700 FoU-årsverk. Litt over 40 prosent av FoU-personalet innenfor miljøforskning var kvinner, og også på miljø var kvinnene gjennomgående betydelig yngre enn mennene.

Også innen miljøforskning er andelen utlendinger høy. I postdoc-stilling var det flere utlendinger enn norske. Også blant doktorandene er det mange fra andre land, hele 46 prosent i perioden 2012 til 2014 mot 35 prosent av det samlede antall doktorgrader avlagt i Norge.