Klimate-KICs sommerskole ved NTNU:

 ”Vi i Norden bruker enormt med ressurser, som andre deler av verden må betale for ”

Lynpresentasjon. Lise Bomholdt Højgaards gruppe forbereder en to minutters lyn-pitch av sin idé for folk fra entreprenørskapsmiljøet ved NTNU.
Publisert Sist oppdatert
Engasjert. - Ikke alle prosjektene blir noe av. Ikke alle av oss blir entreprenører, men på lang sikt får du flere og flere mennesker som vil bidra til å gjøre verden bedre, sier Lise Bomholdt Højgaard.
Mangfold. Studentene kommer fra blant annet Argentina, Indonesia, Filippinene, Libanon, India, Sveits, Østerrike, Spania og Ungarn.
Lang ferd. De to første ukene av ”The Journey” foregikk i Haag i Nederland, der de lærte om klimautfordringer og delte seg inn i ni ulike lag.  Den fem uker lange reisen ender ved Warwick University i England.

Nær 40 grønne gründerspirer fra hele verden har inntatt NTNU, som for første gang er stoppested for nettverket Climate-Kicks sommerskole ”The Journey”.

- Jeg er med på dette fordi jeg gjerne vil være med og gjøre en forskjell i verden. Hver og en av oss kan bidra til små endringer, som kan gi økt bærekraft. Jeg vil være med og gjøre folk oppmerksomme på hvordan de kan bruke sine ressurser på en mer fornuftig måte.

Input fra NTNUs entreprenørmiljø

Lise Bomholdt Højgaard fra København er en av klima- og entreprenørskapsstudentene som kom til Trondheim søndag. Her skal de bruke de to neste ukene til å videreutvikle nye, grønne forretningsidéer med input fra entreprenørskapsmiljøet ved NTNU. 

De to første ukene av ”The Journey” foregikk i Haag i Nederland, der de lærte om klimautfordringer og delte seg inn i ni ulike lag. Den fem uker lange reisen ender ved Warwick University i England. Der skal de til slutt pitche idéene sine for et panel som skal evaluere hva de har fått til – og potensialet i de ulike prosjektene.

I Haag har de besøkt en rekke oppstartsbedrifter med bærekraft som forretningsidé. De har sett hvordan idéer har spunnet fra universitetene og ut i verden.

- Helt vilt spennende

 – Så langt har dette vært helt vilt spennende, og veldig inspirerende i forhold til å kanskje kunne starte noe selv, sier Lise Bomholdt Højgaard.

Til daglig studerer hun bioteknologi ved Danmarks tekniske universitet i København, men under Climate-KICs sommerskole deltar hun på et team som skal jobbe med hvordan avfall og ubrukte materialer i solcelleindustrien kan utnyttes som ressurser.

Hun sier det handler om å slutte en sirkel. De vil unngå at materialer, høykvalitets solceller, som enten skades eller ikke passer akkurat inn i panelene, bare kastes. Når UA treffer henne har de akkurat avsluttet en lyn-pitch for folk fra entreprenørskapsmiljøet, og blant annet vist at slikt materiale kan brukes til å lade smarttelefoner.

Matemballasje og tekstiler av frukt

- Jeg håper gruppen min finner ut av dette. Jeg er svært interessert i hvordan vi kan bruker ressursene våre for å gjøre verden til et bedre sted. Det har jeg vært opptatt av hele livet, sier Lise Bomholdt Højgaard.

Studentene kommer fra blant annet Argentina, Indonesia, Filippinene, Libanon, India, Sveits, Østerrike, Spania og Ungarn.

Det foregår 6-8 parallelle "Journeys" rundt om ved europeiske universiteter hver sommer, og av og til sker det, at det blir startet bedrifter ut fra ideene som oppstår.

- Dette er første gang dette foregår i Norge, sier Lars Gjølme, som er Entreprenørskaps- og Innovasjonskoordinator for Climate-KIC.

I gruppene jobbes det med mange slags forretningsideer: Løsninger på systemer for avfallssortering i boenheter med svært begrenset plass, håndtering av de store avfallsmengdene som genereres i luftfarten og hvordan enkelte typer fruktavfall kan utnyttes til eksempel tekstilindustri.

Alle blir klimaentreprenører

- Vi i Norden bruker enormt mye ressurser, som resten av verden må betale for. Nå er tiden inne for at vi skal ta på oss det store ansvaret for at fordelingen blir jevnere, og hele verden får mat og ressurser nok. Jeg er klar, sier Lise Bomholdt Højgaard.

- Tror du ”The Journey” kan gjøre en forskjell i det store bildet?

- Vi som er med, blir alle små klimaentreprenører. Vi får noen redskaper, og vi får mer selvsikkerhet i forhold til hvordan vi kan gjøre en forskjell – selv om vi bare er studenter.

- Så ja, jeg tror dette hjelper. Ikke alle prosjektene blir noe av. Ikke alle av oss blir entreprenører, men på lang sikt får du flere og flere mennesker som vil bidra til å gjøre verden bedre. Vi blir en del av et nettverk over hele verden, av folk som brenner for å gjøre en forskjell. Det er klart jeg vil bruke dette nettverket i fremtiden.