Universitetet i Oslo produserer mer enn 1 av 4 publikasjonspoeng i norsk universitetssektor, mens Universitetet i Nordland har den høyeste økningen i publikasjonspoeng fra 2014 til 2015. NTNU ligger på andreplass blant universitetene, viser statistikken som nå er tilgjengelig i Database for statistikk om høgre utdanning.
Nytt system gir kraftig poenghopp
DBH-statistikken for 2015 er kraftig farget av at det såkalte tellekantsystemet er endret. Det har jevnt over medført en betydelig økning i antall publikasjonspoeng, 17 704 i fjor mot 11 974 året før - slik grafen for universitetene også viser (se tallene ved å føre musepekeren over søylene):
I det nye tellekantsystemet gir samarbeid og sampublisering gir mer uttelling enn før, samt at forskere som har internasjonale medforfattere også får høyere uttelling. Nå skal alle fagfelt telle likt, og det er blitt vanskeligere å regne poeng for enkeltforskere. Modellen har fått mye kritikk, og den har avfødt en god del usikkerhet rundt hvordan den skal brukes.
LES OGSÅ: Mener nytt tellekantsystem vil virke mer rettferdig
LES OGSÅ: Slik fungerer den nye modellen
Mindre undervisning = mer forskning
Selv om en del er nytt, har det ikke rokket veldig på statistikken for NTNUs vedkommende. De pustes i nakken av Institutt for marin teknikk, men Institutt for energi- og prosessteknikk (IEP) er fortsatt på toppen av NTNUs publiseringstrone med 253,2 publikasjonspoeng:
(Grafen er interaktiv, ser du ikke alle instituttene så scroll i feltet helt til høyre)
- Vi gjør det som internasjonale forskere skal gjøre, vi publiserer i journaler og sikrer at vi holder internasjonalt høy kvalitet, sier instituttleder Olav Bolland.
Han sier at tallene også er uttrykk for at instituttet utfører svært mye forskning.
- Det er ikke nok å bare ville forske mer. Man må ha prosjekter og stipendiater og man må prioritere forskning. Det har vi gjort, sier instituttlederen, som også kan fortelle at instituttet ligger klart lavere enn snittet ved NTNU når det gjelder undervisningsbelastning.
- Grovt regnet har en professor hos oss 40 prosent undervisning. Det muliggjør betydelig tid til forskning, sier Bolland.
IEPs andel publikasjoner på det høyeste nivået, nivå 2, er på 32,6 prosent. Det ligger godt over landssnittet på 24,1 prosent, og NTNUs snitt på 23,2 prosent. Av de ordinære instituttene ved NTNU er det matematiske fag som troner på toppen, med 43,8 prosent av artiklene på nivå 2.
Skriver enormt med søknader
Bolland sier at forskerne på IEP skriver enormt mye søknader, og derigjennom har lykkes med å skaffe seg finansiering.
- Har du penger, kan du tilsette stipendiater og postdoktorer. Da har du kapasitet til å utføre forskning. Det ligger en urettferdighet mellom miljøer som vårt - som har store programmer i Forskningsrådet, og industri som stiller med finansiering - og miljø innen humaniora som har mye mindre tilgang på forskningsmidler.
Instituttlet er også kjent for å dyrke konkurranse mellom forskerne, og for å ha en åpen linje i forhold til å vise fram hver enkelts resultater. Med det nye systemet er det blitt vanskeligere.
- Det er ikke lenger mulig å få ut oversikt over personlige publikasjonspoeng, og det synes jeg er en uheldig utvikling, sier Bolland.
Viktig å synliggjøre de gode
Han mener å ha flere med seg når han sier det er viktig å synliggjøre det som er godt. Den personlige statistikken brukes blant annet i medarbeidersamtaler, noe som nå er blitt vanskeligere.
- Det er delte meninger om hvor synlig dette skal være på personnivå, men jeg er sterk tilhenger av at det må være synlig hva en som er professor faktisk produserer. NTNU har som mål å være et fremragende universitet. Da må vi også utvikle en prestasjonskultur. Det er det vi har gjort på IEP, sier han.
Statistikken fra DBH viser at de to instituttene som har mest publikasjonspoeng, hører til ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Grafen over poengproduksjonen ved NTNUs fakulteter viser også at Det medisinske fakultet passerte Fakultet for naturvitenskap og teknologi i 2015:
(Grafen er interaktiv, se antall poeng ved å føre pekeren over søylene)
Måler omfang og kvalitet på forskningen
Publikasjonspoeng er et vektet uttrykk for publiseringsaktivitet og nivå, og benyttes i finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler. Poengene er også en indikator på omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering.
Kvalitetsnivå er en rangering av publiseringskanaler etter vitenskapelig kvalitet og prestisje. Rangeringen har to nivåer. Nivå 1 er en vitenskapelig publiseringskanal, og nivå 2 er en vitenskapelig publiseringskanal med særlig høy prestisje, og som dermed gir høyere poenguttelling.
