Vindmølleprosjektet det er snakk om har store europeiske aktører med på laget, og er ledet av den største organisasjonen for anvendt forskning i Europa, Fraunhofer.
Konkret dreier det seg om å installere en nesten 100 meter høy vindmølle (når bladet på turbinen står på sitt høyeste), med en effekt på hele 1,5 megawatt. Dekan for Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT), Ingvald Strømmen, ser prosjektet som en kjempemulighet for NTNU.
- Dette er en mulighet til å opprette en unik forskningsstruktur ikke bare i norsk sammenheng, men også i europeisk sammenheng. Dette er virkelig forskning for en fremtidig verden, både i form av at dette kan bidra til å løse globale energiutfordringer, og oppnåelsen av klimamålene, sier Strømmen.
Saken skal diskuteres i NTNUs styre onsdag, og IVT har benyttet kompetansen til tidligere rektor Torbjørn Digernes for å kartlegge mulighetene og utfordringene ved å få vindturbinen til Norge.
To strandete prosjekter
Muligheten til å få vindmøllen til Trøndelag i NTNU-regi, åpnet seg på grunn av Fraunhofers innsats for å rekonstruere et konsortie bak EU-prosjektet HiPR Wind (High performance, high reliability offshore wind technology). Konsortiet stoppet opp i 2013, etter at flere aktører måtte trekke seg ut som følge av kutt i nasjonal støtte til forskning i enkelte EU-land, går det frem av vedlegget til saksdokumentene som følger saken.
Forutsetningen for at EU-kommisjonen skal videreføre bevilgningene til prosjektet, er at HiPR Wind finner en organisasjon som kan overta vindturbinen etter at utviklings- og prøveprosjektet i EU-regi er avsluttet. IVT ønsker at NTNU skal overta turbinen, og med det videreføre et annet vindturbinprosjekt i norsk regi, som havarerte tidligere i år.
NTNU deltok i 2010 i konsortiet NOWERI, som fikk bevilgning fra forskningsrådet til å etablere en forskningsinfrastruktur bestående av grensesjiktmåling mellom luft og vann. I dette arbeidet skulle en flytende vindturbin på 225 kilowatt inngå, gjennom prosjektet FLEXWT (Foating experimental Windturbine). Dette prosjektet stanset opp på grunn av at budsjettet på 42 millioner kroner, som Forskningsrådet har bevilget, ikke ble stort nok.
Nå ser Strømmens fakultet muligheten til å videreføre prosjektet, bare med en mye større vindturbin. En større vindturbin er imidlertid bra i forskningssammenheng, fordi det gir en mer virkelighetsnær uttesting av vindturbinen.
- Dette vil gi interessante muligheter for norsk industriutvikling i tilknytning til en ny teknologi som kommer til å bli viktig i årene fremover, sier Strømmen.
Store investeringer
Om NTNU går inn i prosjektet, og påtar seg å overta vindturbinen etter at HiPR Winds utprøvingsperiode er over, får universitetet vindturbinen gratis. Den kan deretter benyttes til forskning i minst fem til åtte år. Forutsetningen er imidlertid at NTNU og de andre partnerne i FLEXWT betaler for og besørger frakt fra Spania, hvor vindturbinen produseres, besørger installasjon på lokasjon, anskaffer sjøkabel, og sørger for at denne blir koblet opp mot strømnettet på land.
Forskningsrådet har allerede signalisert at det kan bli aktuelt å omplassere de 42 millionene de har innvilget til bygging av den mindre turbinen, til å gjelde for HiPR Winds turbin. Utfordringen er imidlertid at investeringsbudsjettet for å få prosjektet på fote, er beregnet til 68 millioner kroner, 25,9 millioner mer enn Forskningsrådet har gitt lovnader om.
I tillegg kommer driftskostnader på 31,6 millioner kroner for å drifte vindturbinen i fem år. Det er sendt inn søknad om tilleggsbevilgning til Forskningsrådet, men denne søknaden vil man ikke få svar på før sommeren 2015. Det betyr i praksis at NTNU og Sintef, som er partnere i FLEXWT, kan komme til å måtte dekke opp opptil 26 millioner kroner. I tillegg må de binde seg til å skaffe de 31 millionene som skal til for å drifte vindturbinen i 5 til 8 år. Det er beregnet at rundt 13 millioner av dette kan dekkes av strømsalg.
Toll kan velte prosjektet
I tillegg til ekstrafinansieringen, kommer det inn i et usikkerhetsmoment som i verste fall kan velte hele prosjektet, skal man tro vedlegget til saksdokumentene. I kostnadsberegningene er det nemlig ikke tatt med merverdiavgift, og Tollvesenet har ikke klart å gi noe sikkert svar på hvilke regler vindturbinen vil bli omfattet av, om den importeres ti Norge.
I vedlegget skriver man at det er tenkbart at denne kostnaden kan bli så stor at den økonomiske risikoen vurderes som for høy til at prosjektet kan gjennomføres uten at det foreligger en anvisning av kostnadsdekning fra en ekstern finansieringskilde.
Om saken er en ren orienteringssak for NTNUs styre onsdag, eller om det er en beslutningssak, er usikkert, da saksnotatene er unntatt offentlighet.
