Vil formidle smertefull kulturarv på nye måter

- Det er nå 70 år siden siste verdenskrig, og vi ser at de konvensjonelle måtene å formidle alt dette smertefulle som skjedde, appellerer mindre og mindre til de yngre generasjonene, sier professor Marek E. Jasinski ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap.

Sammen med Falstadsenteret står instituttet i spissen for samlingen, som er en viktig merkestein i det internasjonale forskningsprosjektet REcall.

Ny tilnærming

Det er finansiert av EUs kulturprogram, og handler nettopp om hvordan steder forbundet med en vanskelig og smertefull kulturarv kan brukes i formidling. Historiene er til nå blitt fortalt gjennom gamle bilder, utstillinger og filmer.

- Nå søker vi nye måter, utenfor den museale rammen. De unge deltakerne ser historien med unge øyne og står friere i måten de tilnærmer seg, sier Jasinski.

Falstad var fangeleir under andre verdenskrig, og Falstadskogen som ligger et steinkast unna var rettersted for okkupasjonsmakten. De eksakte tallene er usikre, men så langt man vet ble 43 nordmenn, 74 jugoslaver og mer enn 100 russere henrettet i skogen i løpet av krigsårene. Stedet er i dag museum, skogen en krigsgravplass og et fredet kulturminne.

Felleseuropeisk historie

I følge Jasinski er det også en vesentlig del av REcall-prosjektet å forsøke å skape en felleseuropeisk forståelse av historien, og å finne frem til formidlingsformer som passer Europa som et hele.

- Det er en utfordring at det ikke finnes noe som heter en europeisk kulturarv etter andre verdenskrig. Derimot finnes det nasjonal historier om krigen, Tyskland har sin, Frankrike, Italia, Russland og så videre – alle har sin. Det finnes ingen overbygning.

Viktig for integrasjonen

- Hvorfor er det viktig?

- I de store integrasjonsprosessene som pågår nå er det felleseuropeiske perspektivet viktig. Det er viktig for Norge også. Vi er ikke medlemmer i EU, men vi er en del av Europa.

Prosjektgruppen består av forskere fra Italia, Norge, England og Danmark - med bakgrunn fra museer, arkeologi, kunst, arkitektur, menneskerettigheter og verdenskrigshistorie. Koordinator er Italias største tekniske universitet, Politecnico di Milano, mens NTNU er den andre hovedpartneren i prosjektet. Falstadsenteret er også partner.

Fornyet interesse

En av merkesteinene i REcall er workshopen på Falstad, som starter mandag kveld og avsluttes om kvelden lørdag 29. juni. Deltakerne kommer fra ulike land, og gruppen består både av studenter og ferdig utdannede. De har kvalifisert seg gjennom en konkurranse, og i alt ti team er valgt ut. Fem av disse kommer til Falstad. De fem andre skal delta på prosjektets tredje og siste workshop som arrangeres i Roma i september.

Noe av bakteppet for REcall er at forbindelseslinjene mellom krig, minner, identitet og politikk har blitt tydeligere gjennom de siste årene. Ønsket om å bevare disse erindringene er vokst sterkere frem gjennom markeringene av de to verdenskrigene. I følge Jasinski er det har skapt en bølge av interesse for sporene disse krigene har satt i det europeiske landskapet.

Bevaring og nyskaping

- Den generasjonen som opplevde krigen er på vei bort nå. Den neste generasjonen er deres barn, som fikk overlevert sine foreldres erindringer. Men minner er dynamiske, de endrer seg, sier Jasinski.

På den ene siden søker prosjektet å bevare de originale erindringene. På den andre siden vil de, på en indirekte måte, skape en ny, felleseuropeisk tilnærming.

- Vi søker en felles forståelse av historien og de to verdenskrigene, forteller Marek jasinski.

Prosjektet avsluttes neste år, blant annet med en større utstilling der resultatene av arbeidsverkstedene vises fram.