Kinasyndromet

Første påskedag setter Grande seg på flyet til Kina for å få fart på samarbeidet med sine viktigste samarbeidsuniversiteter i landet: Shanghai Jiao Tong University, og Tsinghua University, samt East China University of Science and Technology og University of Science and Technology Beijing. Med seg har han noen dekaner og forskiningsledere.

Før jul kunne UA fortelle om en studie ved Mälardalens Universitet som undersøkte hvordan Kinas autoritære politiske system påvirker svensk-kinesiske forskningsrelasjoner. Kinesiske tjenestemenn dukket opp uanmeldt på forelesninger ved svenske universiteter der temaet var politisk sensivt.

Samtidig konkluderer stadig flere aktører som monitorerer forskning globalt med at Kina passerer USA på stadig flere områder. Kina er verdens mest produktive forskningsland, både målt i antall publikasjoner og i kvalitet målt gjennom siteringer. Trumps USA fortsetter å sakke etter.

Forskere driver selvsensur av frykt for å bli straffet av Kina

Decoupling ikke noe alternativ

- Å «decouple» fra Kina er ikke noe alternativ, slår Katja Levy fast. Hun er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, og Kinaekspert.

Det er også NTNU-rektorens syn. I en samtale med Universitetsavisa resonnerer Tor Grande omkring dilemmaene som ledsager økt forskningssamarbeid med kinesiske universiteter. Han kjenner til den svenske rapporten, og avviser ikke at liknende hendelser kan ha skjedd ved norske universiteter, selv om han poengterer at han ikke kjenner til konkrete episoder.

Samtidig peker han, i likhet med Levy, på at man etter hvert kan komme i den situasjon at det er Kina som setter grenser for forskningssamarbeid med norske aktører. De er blitt så sterke at det er et åpent spørsmål hvem som trenger hvem.

Eksportkontroll i revers

Fakta

Derfor reiser NTNU-rektoren til Kina nå

• Få innblikk i og dypere forståelse av Kina som verdensledende kunnskaps- og teknologinasjon.
• Forstå hvordan fag- og teknologimiljøer etableres og utvikles i forskningsfronten.
• Se hvordan Kina tar kunnskap i bruk for økt konkurransekraft og innovasjon.
• Få kjennskap til hvordan talenter, kompetanse og ferdigheter samfunnet har behov for utvikles.
• Konsolidere og styrke samarbeidet med NTNUs viktigste institusjonelle samarbeidsuniversitetene i Kina; Shanghai Jiao Tong University, og Tsinghua University, samt East China University of Science and Technology og University of Science and Technology Beijing.

 

Den erfarne Kina-forskeren og forhenværende viserektoren ved Universitetet i Oslo, Mette Halskov Hansen, peker på samme sak. Det kan bli en utfordring for norske forskeres autonomi, framholder hun:

- Vi risikerer å få en eksportkontroll i revers, hvor Kina stiller mer eksplisitte krav til oss. Det kan utgjøre en trussel mot vår akademiske frihet, sier Halskov Hansen.

UA intervjuet henne første gang i Beijing i 2018. Tittelen på artikkelen var - Mer utfordrende for HumSam enn for teknologer å drive forskningssamarbeid i Kina. Slik er det fortsatt.

- Det er mye vanskeligere å være forsker innen humaniora og samfunnsvitenskapene i Kina enn innen STEM-fagene, sier hun.

Halskov Hansen peker dessuten på at tverrfaglig samarbeid mellom STEM-fagene og HumSam er langt mindre utbredt i Kina enn i Norge. I Kina opererer humanister og samfunnsforskere for seg, og de er avhengig av å navigere i forhold til politisk sensur på en annen måte enn realister. Dette må norske HumSam-forskere og Kina-eksperter ta hensyn til.

- Vi er nødt til å tenke på sensur, risk for selvsensur, og risikoen som våre kinesiske samarbeidspartnere kan utsettes for, innen vi formulerer de av våre forskningsprosjekter som skal gjennomføres i Kina.

Tabuene innen HumSam

Gunnar Sivertsen i Nifu har studier av forskning som spesiale, blant annet internasjonalt samarbeid. Han formulerer det slik:

- Det er i fagområdene humaniora og samfunnsvitenskapene at det finnes tabuemner i Kina, og hvor norske forskere finner det vanskeligere å samarbeide direkte. Så dette gjelder særlig for Kina-forskere. Forskere innen naturvitenskaper, helse og teknologi har ikke de samme erfaringene, men finner viktige samarbeidspartnere, for eksempel innen forskning på klimaforandringer og grønn teknologi. 

Målt som medforfatterskap i vitenskapelige tidsskrifter er forskningssamarbeidet nedadgående i intensitet sammenlignet med andre land, ifølge Sivertsen. 

Norge orienterer seg mot Vesten, mens Kina orienterer seg mot andre verdensdeler.

- Hvorfor er det slik? Skyldes det problematikken omkring flerbruk og bekymringene for at kineserne kan anvende norsk forskning i militær øyemed?

- Ja, forskningsinstitusjonene er blitt mer usikre og velger bort kinesisk samarbeid for å være på den sikre siden. Det er heller ikke samme utveksling som før blant yngre forskere. Før var gjensidig forskerutveksling finansiert av China Scholarship Council, som sikkerhetsmyndighetene har advart mot. 

Overvåkningen er tilbake

- Overvåkningen av det kinesiske samfunnet har kommet tilbake. Den var borte i årene 2000 til rundt 2012, hvor det stort sett ikke forekom monitorering av enkeltindivider. Folk var frie. Man hadde pass, dro på familieferier utenlands, studerte hvor man ville. Med den enorme utviklingen i overvåkningsteknologi er overvåkningen under Xi Jinping kraftig forbedret forsterket, sier Katja Levy.

Samtidig: Selv opplever ikke Levy forsøk på sensur fra Kina, det være seg fra samarbeidspartnere eller myndigheter der.

- Jeg er meget påpasselig med å ikke opptre som politisk aktivist. Jeg skiller skarpt mellom den rollen og rollen som forsker, sier hun.

- Hvordan definerer du 'politisk aktivist?'

- Eksempelvis å engasjere seg til fordel for bestemte grupper, som uigurenes politiske rettigheter, eller forholdene i Tibet eller Xinjang. Jeg publiserer innen slike tema, og om sivilsamfunn, men jeg engasjerer meg ikke på vegne av noen bestemt gruppe.

Universitetsavisas samleside for Kina-saker

Ulike fag gir ulik risiko

Professor Levy mener mye handler om hvordan man legger an prosjektene sine.

- Om jeg vil studere sivilsamfunnet i Kina skriver jeg ikke rett ut at nå har jeg et forskingsprosjekt om Civil Society – jeg skriver heller at jeg vil forske på veldedighet, filantropisk virksomhet i Kina. Når man så er i landet, og blir kjent med kinesiske forskningspartnere, og vi får opprettet en gjensidig tillit, så kan man stort sett snakke og forske ganske fritt. Man må bare være litt smidig, og passe på å ikke lage problemer for våre kinesiske kolleger.

Hun er opptatt av at når forskere vurderer samarbeid med Kina, må man ta hensyn til at ulike fagområder medfører ulike risikoer.

- Noen fagområder medfører risiko for produksjon omfattet av flerbruksteknologi, mens andre kan produsere kunnskap av nasjonal betydning som ikke bør deles med land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med. På andre områder handler risikoen mindre om å dele hemmeligheter og mer om å motta uønsket ideologisk påvirkning, sier hun.

NTNU: 40 prosent færre forskere fra Kina på tre år

Selvsensur

Hva med risikoen for selvsensur? Som nevnt ovenfor betoner Halskov Hansen behovet for å tenke gjennom denne faren når forskningsprosjekter formuleres.

- Har du selv bedrevet selvsensur?

- Ikke som jeg vet, hva angår egen forskning. Jeg har jo tilpasset manus ved anledninger når jeg har holdt innlegg på konferanser, men det gjør man jo ellers også i forhold til den konteksten man snakker i. En del av dette kan for øvrig like gjerne sees på som respekt for andre kulturelle konvensjoner.

Hun mener at Kina-forskere flest ikke er så urolige for disse problemene.

- Vi har en dypere kjennskap til hvordan det kinesiske samfunnet fungerer, og har erfaring i å håndtere utfordringene som følger med.

Mälardalens rapporten tar for seg kinesiske aktørers forsøk på å sensurere svenske forskere i Sverige, samt svensk selvsensur. Halskov Hansen peker på at studien omfatter et lite antall respondenter.

Press mot familien

Hun peker også på en beslektet utfordring:

- Vi vet at kinesiske forskere i Norge har erfart at familiene deres hjemme i Kina utsettes for press. Det er også en mulighet for at unge kinesiske forskere her sensurerer seg selv fordi de tror de må hjem til Kina for å få seg jobb.

Det er uansett et faktum at forskningssamarbeidet er nedadgående i intensitet, selv om det øker noe i omfang, ifølge Sivertsen. Sammenliknet med samarbeid med andre land går Kina-samarbeidet ned.

- Hvorfor er det slik? Skyldes det problematikken omkring flerbruk og bekymringene for at kineserne kan anvende norsk forskning i militær øyemed?

- Det er en faktor. Norge mottar ikke doktorgradstudenter i samme omfang som før. Myndighetene tar ikke lenger inn studenter via China Scholarship Counsil, som ligger under det kinesiske utdanningsdepartementet.

Her spiller det Sivertsen benevner som samspillet mellom sikkerhetsmyndighetene og pressen inn. 

Sier nei til kinesiske forskere på Svalbard

- Du mener PST og aviser som UA?

- Ja, men det er først og fremst samspillet med de riksdekkende mediene som gir sensasjonsoppslag som skaper utrygghet hos ledere i akademia, sier Sivertsen. 

Både PST og institusjonsledere bør heller ha mer direkte kontakt med norske forskere som kjenner sine kinesiske kollegaer og har gode grunner til å samarbeide.

- Dessuten kommer det sjelden fram i mediene at norske forskningsmyndigheter har som offisiell politikk å styrke samarbeidet med Kina og andre land utenfor EU og at det er inngått avtale om forskningssamarbeid med kinesiske myndigheter. Uten å se ut til å vite om denne politikken advarer sikkerhetsmyndighetene våre mot Kina-samarbeid på generelt grunnlag.

- Er det tale om grunnløse advarsler?

- Nei, det er det ikke. Men sikkerhetstjenestene bør heller ikke være kunnskapsløse når de sprer frykt for å beslutte eller handle feil, sier han. 

Sivertsen har skrevet om dette i en artikkelen Sikkerhetspolitikk for en globalisert forskning i Forskningspolitikk.

To tanker i hodet

NTNU-rektor Grande er opptatt av å ha minst to tanker i hodet samtidig når han går på flyet til Shanghai i april. Han vet om muligheten for både forsøk på kinesisk påvirkning av NTNU-forskere, og risikoen for at man legger bånd på hva man sier for ikke å støte kinesiske myndigheter. Men man kommer ikke utenom Kina om man vil henge med i forskningsfronten. 

Som tittelen på dette notatet fra Gunnar Sivertsen forteller: Kina er blitt Norges største samarbeidspartner innen teknologivitenskap og noen av naturvitenskapen.

- Når det gjelder sensitive teknologier er Kina ofte verdensledende, og da er det paradoks hvis man i utgangspunktet ikke vil knytte til seg kompetanse fra de beste miljøene, sier Grande.

NTNU-rektoren viser til en fersk australsk undersøkelse, gjengitt i Nature (China leads research in 90% of crucial technologies — a dramatic shift this century), som har vakt oppsikt. I artikkelen hevdes det at Kina nå har blitt den ledende forskningsnasjonen på 66 av til sammen 74 kritiske teknologiområder, mens USA sitter i førersetet på bare 8. 

Det har skjedd en markant endring i dette landskapet. For 25 år siden var Kina knapt nok synlig i forskningsfronten. Nå leder de an innen mange områder som grønn teknologi og kunstig intelligens.

- Hvis vi ønsker å samarbeide med verdensledende miljøer setter vi oss selv i en vanskelig posisjon hvis vi velger bort Kina, men samtidig skal vi ikke være naive i vår kontakt. Så åpen som mulig, og så sikker som nødvendig, er et godt utgangspunkt for samarbeidet, sier Tor Grande.