Siste dag for kjemosensorisk lab

Torsdag 7. mai var siste dag for Kjemosensorisk lab ved Institutt for psykologi, NTNU. Laboratorievirksomheten skal altså avvikles. 

Kjemosensorisk lab ble etablert ved Institutt for Psykologi på Dragvoll, i 2013. Teksten under inneholder et kort overblikk over virksomheten ved laben. Det er ikke urimelig å feire det som er oppnådd.

Med det vitenskapelige utstyret som finnes i Kjemosensorisk lab, er det mulig å registrere duftinduserte responser fra individuelle nevroner i en levende modellhjerne og samtidig farge det relevante nevronet med et fluorescerende fargestoff. 

Ved å benytte en liten «superlukter», en nattsvermer, kan vi - etter hjernedisseksjon – avbilde det fargede nevronet i sin helhet i et konfokalt mikroskop, uten å måtte snitte preparatet. I tillegg til denne typen enkeltcelleregistreringer, er det også mulig å registrere responser fra populasjoner av nevroner, via kalsium-avbildninger i en tilsvarende intakt organisme. De typene av høyoppløselige data disse eksperimentene tilgjengeliggjør, både på struktur og funksjon, gir oss et direkte innblikk i hjernens spesielle kodingsmekanismer. 

Insekthjernen er en velegnet modell for å studere generelle prinsipper for kjemosensorisk informasjonsbehandling ettersom luktesystemet er det best konserverte sansesystemet opp gjennom evolusjonsutviklingen.

I vår tid, med økt betydning av kunstig intelligens og lignende teknologier, kan vi ikke overvurdere viktigheten av tilgang til denne typen biologiske data.

Ellers, tenk over følgende: Mens både lyd- og lyssignaler med letthet kan sendes via elektriske kabler, er dette langt vanskeligere for luktsignaler. Hvorfor? Fordi lyd og lys kan tilpasses signaloverføring via elektriske kabler, mens luktstimuli - som altså består av fysiske molekyler – ikke lar seg omforme på denne måten.

Nettopp derfor er det så interessant å utforske hvordan hjernen behandler luktinformasjon!

Dette har vi oppnådd i disse årene: 

En vital forskningsgruppe: I løpet av de 13 årene laben har eksistert, har vi lyktes med å bygge opp en vital forskningsgruppe bestående av 7-10 personer – dette til tross for at gruppen har hatt kun én fast vitenskapelig ansatt. Dyktige masterstudenter, doktorgrads-studenter, postdoc-kandidater og forskere er rekruttert. En vesentlig andel av de uteksaminerte masterstudentene har fortsatt i doktorgradsstillinger ved ulike institusjoner.

Betydelig eksternfinansiering fra NFR: I løpet av de siste sju år, har gruppen finansiert brorparten av sin egen forskningsvirksomhet. To påfølgende NFR-prosjekter, ett for perioden 2018-2021 og ett for perioden 2021-2025, hadde et totalt omfang på mer enn 20 mill. NOK. Med denne eksternfinansieringen, har det vært mulig å ansette flere dyktige forskere med relevant kompetanse over lengre tidsperioder – alle imidlertid som midlertidig vitenskapelig ansatte.

Partner i pågående EU-prosjekt: I tillegg til de nylig avsluttede NFR-prosjektene nevnt over, er gruppen kontraktfestet partner i et pågående EU-prosjekt.

Avansert vitenskapelig utstyr med tilhørende kompetanse: Laben er bygd opp gjennom flere år med ulike typer av avansert vitenskapelig utstyr – heriblant 1) oppsett for intracellulære registreringer/farginger, spesialtilpasset for å stimulere med både olfaktoriske og visuelle stimuli, 2) calcium imaging oppsett for registrering av luktinduserte responser i populasjoner av nevroner og 3) utstyr/dataprogram for visualisering av nevrale strukturer. Gruppen har hatt tre større AVIT-bevilgninger fra NTNU sentralt.

Internasjonalt høyt rangerte journaler: Forskningsgruppen har publisert jevnlig i internasjonalt høyt rangerte journaler, heriblant eLife, Current Biology, National Science Review og Frontiers in Cellular Neuroscience.

Innfrir viktige punkter i årsplanen: Hva angår instituttets egen årsplan, stiller Kjemosensorisk lab sterkt både når det gjelder 1) eksternfinansiering fra NFR/EU, 2) kvalitet på publikasjoner og 3) omfang av og kvalitet på samarbeidsprosjekter (heriblant et langvarig samarbeid med fremragende forskere i Kina).

Spesialkompetanse for å undervise innen basal nevrovitenskap: Gruppen har bidratt med høyt verdsatt undervisning på relevante tema for det store antallet av psykologistudenter – eksempelvis hvordan hjernen kommuniserer via elektriske/kjemiske signaler, hva som kjennetegner de ulike sansesystemer, læring/hukommelse, emosjoner, nervesystemets struktur, med mer.

Menneskets plass i artsmangfoldet: Forskningsvirksomheten hører inn under fagfeltet nevrovitenskap. Gruppen benytter en nattsvermerhjerne som modell for å studere ‘hvordan hjernen vet hva nesen lukter’. Mens insektstudier er utbredt og vel ivaretatt internasjonalt – til og med i Sverige - er Kjemosensorisk lab den eneste gruppen på dette feltet i Norge. Insektene utgjør imidlertid mer enn 70 % av det totale antall navngitte arter på jorda. Kanskje det også er på tide å reflektere over menneskets rolle i artsmangfoldet?