- Studentenes deltakelse må behandles som et reelt bidrag til fellesskapet

Studentmedvirkning eksisterer ikke fordi lovgiver ønsket å fylle noen tomme stoler rundt møtebordet. Studentrepresentasjon er en erkjennelse av at studenter besitter kunnskap som ansatte ikke har. De kjenner studiehverdagen, undervisningen, eksamensformene, læringsmiljøet og konsekvensene av beslutningene som tas. Når studentstemmen reduseres til en formalitet, undergraves hensikten med hele ordningen.

Studenttillitsvalgte blir ofte møtt med to motstridende anklager. På den ene siden hevdes det at de er naive og uerfarne. På den andre siden får de skylden når institusjonene tar kontroversielle beslutninger. Begge påstandene kan ikke være sannheten samtidig. Hvis studentene faktisk mangler innflytelse, er det urimelig å gjøre dem ansvarlige for utfallet. Hvis de derimot har så stor makt at det kan holdes ansvarlige, må man også anerkjenne at de er legitime beslutningstakere.

Når ansatte deltar i styrer og råd, representerer de ofte fagmiljøer eller administrative enheter. Studenttillitsvalgte representerer tusenvis av studenter, men har sjelden samme støtteapparat. Likevel kan de ende opp med å få store deler av kritikken når vedtak vekker reaksjoner. De må svare på spørsmål fra medstudenter, håndtere kritikken i media, forsvare og forklare bakgrunnen for valget: At valget ble ikke tatt alene, men med flere stemmer og at beslutningen ble tatt i runder

Fordi et styrevedtak er sjeldent resultatet av èn persons mening. Beslutninger behandles gjennom flere nivåer, med utredninger, diskusjoner og avstemninger. Likevel blir konklusjonen av komplekse prosesser gjerne at «studentrepresentantene sviktet«, «de har underkastet seg de større makter», «de tenker bare på seg selv og sin fremtid». Dette overser institusjonens kollegiale tradisjoner, og faktumet at valg tas i fellesskap.

Et annet argument er at studenttillitsvalgte ofte kritiseres når de velger realistiske kompromisser fremfor maksimalistiske krav. Det virker som mange forventer at studentrepresentanter skal kjempe til siste slutt for den ideelle løsningen. Men mye av politisk og organisatorisk arbeid handler om å sikre bedre løsninger, ikke alltid den beste.

Organer er bygd på kompromisser. En pragmatisk løsning kan være bedre for studentene enn en prinsipiell kamp som ikke fører fram. Det betyr ikke at kampene ikke skal tas, men heller prioritere hvilke kamper i hvilke forum.

Les flere bidrag fra gjesteskribentene her

Når studenter som velger å engasjere seg møtes med mistenkeliggjøring og personkritikk, sender det et signal til andre studenter om at engasjement ikke lønner seg. Hvorfor ta på seg et verv dersom man risikerer å bli beskyldt for å være ukritisk, karriereorientert eller illojal hver gang man deltar i en vanskelig beslutning. resultatet kan bli at færre ønsker å stille til valg, noe som vil svekke studentdemokratiet i sin helhet.

Studentmedvirkning handler ikke om å fylle opp en lovpålagt kvote. Den handler om å sikre at de som berøres av beslutningene også får være med på å forme dem. Studenttillitsvalgte er verken feilfrie eller perfekte, men det er ingen representanter i noen organ. Skal studentdemokratiet fungere må studentenes deltakelse behandles som et reelt bidrag til fellesskapet, ikke en formalitet når ting går bra og en syndebukk når konfliktene oppstår.