Studieavgift: Ni av ti får fritak
Minst 271 nye NTNU-studenter har fått fritak fra studieavgiften. Universitetet forventer kun tre millioner kroner i inntekter fra studieavgiften i 2026.
For studieåret 2026–2027 er det minst 271 nye studenter ved NTNU har fått fritak fra studieavgiften.
Foto: Marthe Kristine Nes Bjerva
Siden høsten 2023 har studenter fra land utenfor EØS og Sveits som hovedregel måttet betale for å studere ved norske universiteter og høyskoler. Samtidig er det mulig å søke fritak fra å betale avgiften.
For studieåret 2026–2027 er det minst 271 nye studenter ved NTNU har fått fritak fra studieavgiften. Det opplyser NTNU i en e-post til Universitetsavisa.
271 har fått fritak
NTNU oppgir at de vanligste grunnene for fritak er beskyttelse/asyl (flyktningstatus), permanent oppholdstillatelse eller familieinnvandring.
De 271 studentene fordeler seg slik:
33 studenter på internasjonale masterprogrammer
32 studenter på norskspråklige masterprogrammer
162 studenter på bachelorprogrammer og årsstudier
28 studenter på norskkurs
16 studenter i andre opptak, blant annet TRES, Y-vei, forkurs og PPU/FPPU
NTNU presiserer at tallet er foreløpig, og vil bli høyere. Universitetet er enda ikke ferdig med å behandle søknadene fra studenter på bachelorprogrammer, årsstudier og norskkurs.
Kan bli færre betalende
NTNU opplyser også om det tidligere oppgitte tallet på 30 betalende studenter, kan bli noe lavere enn først antatt.
– Det er mulig å søke refusjon på grunn av avslått visum, og NTNU har noen refusjonssøknader inne til behandling, forteller Ida Eir Lauritzen som er kommunikasjonsrådgiver ved Avdeling for utdanning.
Universitetsavisa har tidligere omtalt en iransk student som hadde betalt rundt 200.000 kroner for en studieplass på Sustainable Architecture, men som fikk avslag på studievisum fra UDI.
NTNU opplyser at de hadde 2,4 millioner kroner i inntekter fra studieavgifter i 2025. I 2026 forventer universitetet at inntektene øker til omkring 3 millioner kroner.
– Har betydning for rekrutteringen
Prorektor for utdanning Geir Egil Dahle Øien er tydelig på at studieavgiften har påvirket rekrutteringen fra land utenfor EU og EØS.
– Ettersom universitetene ikke lenger mottar kompensasjon for studieavgiften, må vi selv dekke kostnadene ved eventuelle fritak eller reduksjoner, sier Øien.
Han sier NTNU ønsker å bruke eventuelle endringer i studieavgiften strategisk for å støtte universitetets internasjonale ambisjoner og rekrutteringsmål.
– De fleste studieprogrammene ved NTNU er så ressurskrevende at det ikke er økonomisk bærekraftig å subsidiere studieavgiften i stor skala, sier han.
NTNU har prøvd ut en ordning hvor studieavgiften på hvert program vurderes ut fra faglige, strategiske, kvalitetsmessige og økonomiske hensyn. Øien forklarer at Utdanningsutvalget 5. oktober skal diskutere om ordningen skal videreføres.
Samme mønster ved UiO
Forholdet mellom betalende studenter og studenter med fritak ligner situasjonen ved Universitetet i Oslo. Ved Universitetet i Oslo er det 35 studenter som må betale studieavgift i år. Det skriver Uniforum.
Hittil i 2026 har universitetet samtidig innvilget 350 søknader om unntak. I tillegg kommer rundt 250 studenter med unntak som allerede studerer ved UiO, og som får unntaket fornyet. Totalt er det omkring 600 studenter som er fritatt fra studieavgiften, ifølge tall UiO har gitt til Uniforum.
De aller fleste som får unntak ved UiO, er personer som er bosatt i Norge, men registrert med statsborgerskap i et land utenfor EU/EØS og Sveits. Permanent oppholdstillatelse, familieinnvandring og tidligere arbeid eller utdanning i Norge er blant forholdene som kan gi fritak.
De sentrale unntakene er fastsatt nasjonalt og gjelder både ved UiO, NTNU og andre utdanningsinstitusjoner. Universitetene har imidlertid ulike søknadsrutiner, frister og dokumentasjonskrav.
Rekrutteringen fra land utenfor Europa falt i likhet med ved andre universiteter. Før studieavgiften ble innført, tok UiO vanligvis imot rundt 150 masterstudenter fra land utenfor EU/EØS. Etter innføringen er tallet redusert til omkring 50.
