Gjesteskribenten:

Kan NTNU møte forventningene til innovasjon?

Er det mulig å rigge NTNU til å møte forventninger om innovasjon, spør denne ukas gjestekommentator.
 
        
            (Foto: Børge Sandnes/NTNU)

  Foto: Børge Sandnes/NTNU

UH-sektorens samfunnsansvar har skritt for skritt blitt utvida og er nå ytterligere konkretisert i «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2017-2028». Vi skal bidra til å møte og løse de store samfunnsutfordringene som å skape de nye arbeidsplassene, omstilling, digital transformasjon, grønne skifte osv.

Utfordringene er store, det er behov for 300 000 nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2030 (NHOs anslag) og nye eksportinntekter på 300-500 milliarder som kan kompensere for gradvis reduserte olje- og gassinntekter. Vi kan forvente at et målesystem for vårt samfunnsbidrag blir innført og vil påvirke våre budsjett.

Universitetene får flere og vidtrekkende oppgaver, men det er vanskelig å se hvordan bidrag og relevans til innovasjon og verdiskaping kan måles. Det er også vanskelig å se hvordan universitetene skal bli en sterkere aktør i å skape nye arbeidsplasser og verdiskaping.

La oss først se på hva slags bidrag NTNU yter i dag.

NTNU sitt bidrag til de etablerte bedriftene

NTNU sitt bidrags- og oppdragsvirksomhet (BOA) utgjør 2,3 milliarder hvor NFR står for snart halvparten. Dette utgjør snart 24 % av NTNUs totale budsjett på 9,6 milliarder. BOA inntektene kan i stor grad knyttes til det etablerte arbeids- og næringsliv og spesielt de større bedriftene.

For NTNU gir dette et betydelig økonomisk bidrag, men i hvilken grad en bidrar til vekst og nye arbeidsplasser er vanskelig å si. 

Mange arbeider med hvordan en kan måle bidraget til innovasjon. I NTNU rapporten «Mot et bedre målesystem for UoH-sektorens bidrag til Innovasjon» er det foreslått å måle bidraget med hensyn til to forhold; (1) Innovasjonskompetanse og -kultur og (2) Samspill. I den førstnevnte kategorien telles studieprogram med innslag av innovasjon, antall innovasjonsideer og antall søknader til NFR og Horison2020. I kategorien om samspill teller en inntekter fra innovasjonsrettede NFR prosjekter, Horisont 2020, andel artikler med samforfatterskap, BOA inntekter og bachelor- og masteroppgaver i samarbeid med eksterne aktører eller som en del av forskningsprosjekter.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram

Er det mulig å si noe om hvor mange arbeidsplasser og verdiskaping og konkurransekraft vi får igjen for offentlig finansiert FoU i næringslivet? Mellom 2003 og 2014 ble det skapt 350 000 nye arbeidsplasser i Norge. 1/3 av disse i de etablerte bedriftene, 1/3 i de små nyetablerte bedriftene og ytterligere 1/3 i de nye bedriftene som får til skalering.  Altså to av tre nye arbeidsplasser blir skapt av de nye og unge bedriftene.

Øivind Nilsen (NHH) og Arvid Raknerud (Statistisk sentralbyrå) har også forsøkt å svare på dette i en artikkel i Research Policy. De påstår at offentlige midler til de større og etablerte FoU-bedrifter synes ikke å kaste av seg, hverken i form av arbeidsplasser, produktivitet eller verdiskaping. De finner derimot signifikante resultater, blant foretak som ikke tidligere har drevet med FoU. Denne gruppen FoU-nykommere mottar imidlertid en beskjeden del av det totale støttebeløpet.

Forskningsbidrag til de etablerte bedriftene har naturligvis en nyttig og nødvendig effekt til samfunnet, men det er særdeles vanskelig å finne gode indikatorer som viser bidrag mht å skape nye arbeidsplasser og økt konkurransekraft. For NTNU som er en ledende aktør for forskning for næringslivet er det viktig å skaffe best mulig innsikt i effekten av vår forskning.

NTNU sitt bidrag til å starte nye bedrifter, de unge bedriftene og bidrag til skalering

Jeg opplever at NTNU har hatt fokus på «dette ordner vi selv». NTNU opprettet Technology Transfer Office (TTO) i 2003 som et instrument for å ivareta eierskap og rettigheter basert på forskning av NTNU ansatte. NTNU Technology Transfer hadde inntekter på 64 millioner i 2019. Når NTNU har et budsjett på 9,6 milliarder, gir dette et neglisjerbart bidrag til vår økonomi og er heller ikke en spesiell god attest på NTNUs bidrag til innovasjon og verdiskaping.

NTNU opprettet 15 innovasjonsledere i 2018 med det oppdrag å blant annet se etter forskningsresultater som kunne være en ide til innovasjon eller det å realisere forskningsbasert innovasjon. Om TTO sine inntekter er svar på dette bidraget er det grunn til å stille spørsmål, men her må vi gi ordningen mer tid til å levere.

Om vi studerer unge vekstbedrifter ligger Trondheim langt etter Oslo, Bergen og Stavanger. Det er et paradoks at Norges største universitet og med en dominant og ledende teknologisk profil ikke kan skilte med et større bidrag til å skape nye bedrifter og bidrag til å skalere oppstartsbedrifter. NTNU har også laget sin egen utredning med tittelen «How Universities Contribute to Innovation». Lest med stor interesse, men her var det heller ingen svar på vårt dilemma.

Universitetenes rolle i samfunnet endres

Kunnskapssamfunnet og globalisering har endret samfunnsstrukturen over hele verden. Rask vekst og omstilling utløser oppkjøp fremfor organisk vekst og skaper nye forretningsmodeller og næringer. Global handel øker, internasjonale avtaler stimulerer mobilitet av service, kapital og arbeidskraft.  Nå lever mer enn halve verdens befolkning i byer og FN anslår at 2/3 av verdens befolkning vil bo i byer innen 2050. Byer generer allerede 80% av global GDP og byenes betydning styrkes. Universitetenes rolle i denne veksten er fundamental. Byer med sterke universitet er sentrum for kunnskap, innovasjon og spesialisering av produksjon og service. Slike kunnskapsmiljø tiltrekker seg bedrifter og talent. Her har NTNU en viktig rolle å utfylle.

I Norge er ikke problemet at det ikke blir startet nok bedrifter. Det blir startet over 60 000 bedrifter hvert år. Utfordringen er at det er alt for få som er basert på en innovasjon som er skalerbar og som har ambisjon om å nå et internasjonalt marked. Vi må ha en ny vekststrategi, hvor fokus flyttes fra antall etableringer til virksomheter med faktisk vekstpotensial. NTNU må ha fokus på å bidra til skalering av oppstartsbedrifter. En slik strategi handler mindre om å lete etter forskningsresultater i våre arkiv, men å søke ot utvikle tett samarbeid med andre aktører i et økosystem for innovasjon.

Hvordan kan NTNU bli en aktiv partner i et økosystem for innovasjon?

Vi ser stor innovasjonsaktivitet i områder med kritisk masse av kunnskaps- og næringsaktører. Innovasjon omfatter sosiale prosesser hvor interaksjon og kommunikasjon mellom partnere er mer eller mindre en forutsetning. Derfor er også tillit og uformell samhandling av grunnleggende betydning. I klyngeteori pekes det på denne samhandlingen som drivkraft i innovasjon. Dette er kjerneelementer i et innovativt økosystem som også stimulerer entreprenørskap og skalering av bedrifter. MIT kaller dette fem-parts modellen hvor universitet, entreprenører, risikokapital, bedrifter og myndigheter samhandler. Her har universitetene en definert rolle, se også figuren nedenfor.

 
 

Ideer til oppstart av nye bedrifter og skalering kommer nødvendigvis ikke fra vår forskning, men i et samspill med aktører rundt oss.

For å bli en god partner i et slikt bilde må universitetene være i stand til å respondere hurtig, være tilpasningsdyktig, strategisk, autonome og være tett koplet med regionale partnere og internasjonale nettverk. Vi må evne å utnytte vår tverrfaglighet til å tilby etterspurt sammensetning av spisskompetanse.

Denne samhandlingstenkningen er også berørt i NTNU rapporten «Innovasjonsinfrastruktur, innovasjonssenter og samarbeidspartneres plass på campus». En av anbefalingene er at å realisere et helhetlig økosystem for innovasjon der NTNU samspiller med eksterne aktører og virkemiddelapparatet. Rapporten går også langt i å foreslå å knytte eksterne samarbeidspartnere inn på campus og skape innovasjonsdistrikt i Trondheim, Ålesund og Gjøvik. Veldig bra!

Er vi villig til å slippe entreprenører og bedrifter inn i vår organisasjon? Hvordan kan vi gi entreprenører og bedrifter effektiv tilgang til våre professorer, forskere og laboratorier?

Våre professorer må få være entreprenører, men kanskje med permisjon fra sin stilling. Eierskap til ideen og personlig engasjement er ofte nødvendig for å realisere en vekstbedrift. Målet er ikke å få et nytt forskningsprosjekt, men skape en bedrift som vokser.

NTNU liker å si de er næringsnær, men utvikling av vår organisasjon vil jeg ikke si dyrker en slik aktiv rolle i et økosystem for innovasjon. Norges største universitet og med en teknologisk hovedprofil bør ha klare ambisjoner, strategier og insentiver for et aktivt bidrag til verdiskaping og nye arbeidsplasser. Dette som er «kunnskap for en bedre verden».

Les flere ytringer her

Universitetene får flere og vidtrekkende oppgaver, men det er vanskelig å se hvordan bidrag og relevans til innovasjon og verdiskaping kan måles

Hans Petter Hildre
Hans Petter Hildre er en av UAs seks gjesteskribenter. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Hans Petter Hildre er en av UAs seks gjesteskribenter.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

  • Utdanning: Ingeniør ved Høgskolen i Ålesund Siv. Ing. og Dr.ing. NTNU
  • Nåværende jobb: Professor og instituttleder ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk, IV
  • Faglig interesse: Produktutvikling og innovasjon. Blir mer og mer opptatt av hvordan en kan «forme» kreative og skapende ingeniører.
  • Er opptatt av: Er en uhelbredelig hobbyfisker. Fisker alt fra hyse, torsk, lysing, rødspette, piggvar og sild. Er stolt av mine hjemmeproduserte fiskekaker, kryddersild og klippfisk.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Oppfordrer til hjemmeeksamen

NTNU har oppfordret alle fagmiljøene til å endre eksamensform til hjemmeeksamen der det er mulig.

Thomassen klager NTNU inn for Sivilombudsmannen

Professor Øyvind Thomassen klager NTNU inn for Sivilombudsmannen for behandlingen han ble utsatt for i forbindelse med IHS-striden.

Mener forholdet mellom NTNU og Sintef gnisser

NTNU og Sintef konkurrerer om de samme oppdragene, prosjektene og forskningsmidlene, advarer direktør Magnus Langseth i SFI Casa ved NTNU.

NTNU vs Eikrem:

NTNU engasjerte to advokatbyråer

NTNU har benyttet seg av to ulike advokatbyråer i forbindelse med prosessen mot Øyvind Eikrem.