Nå klyver også professoren opp på barrikaden

Mars er måneden for flere landsomfattende protestaksjoner i USA. Den store happeningen forventes å være No Kings 28. mars. Først ut er landets akademiske stand med Stand Up for Science tre uker tidligere. En av dem som kommer til å holde appell er professor Nancy Kanwisher ved MIT. UA intervjuet henne i forbindelse med vår reportasjereise i fjor høst. Vi ba henne beskrive hvordan situasjonen har utviklet seg ved Harvard siden dess.

Enn så lenge greier de å holde hjulene i gang i laboratorier og auditorier, forteller hun. De drastiske kuttene i indirektesatsen som utbetales på forskningsmidler, har ikke blitt gjennomført foreløpig, og det nylig vedtatte budsjettet for National Institute of Health er oppløftende. Men er det fortsatt mange bekymringer blant forskere i USA?

Nå samler unge forskere seg til motstand mot Trump

- Kan de demonstrere i kulden, kan vi

- For det første kan politisk utnevnte nå overstyre finansieringsbeslutninger som er tatt av ekspertpaneler i fagfellevurderingskomiteer, sier hun.

Det betyr at folk som ytrer seg offentlig, kan sette finansieringen sin i fare.

- Det er også spørsmål om bevilgede forskningsmidler faktisk vil bli utbetalt – midlene ble jo også godkjent i 2025, og likevel fant Trump-administrasjonen måter å stanse tilskudd på. Vi må holde pusten og håpe på det beste.

- Hvilken innvirkning har ICE-drapene i Minneapolis hatt på deg – både mentalt og i hverdagen?

- Det gjorde det klart at ingen av oss er trygge. Samtidig ser det ut til at de ukentlige protestene i hjembyen min på Cape Cod holder stand, med minst 100 deltakere hver uke, selv under den svært kalde kuldeperioden. Jeg tror mange av oss tenkte: Hvis de kan gå ut og protestere i minus 23 grader Celsius i Minneapolis, kan vi gå ut i minus 13 grader her, konstaterer Kanwisher.

– Jeg tror de vil komme etter oss alle

- Har arbeidet ditt som forsker og forholdet til studentene endret seg på noen måte i denne perioden?

- Ja, det har det. Jeg har sluttet å ta inn nye folk i laboratoriet mitt, samtidig som jeg gjør mitt beste for å dekke kostnadene for de nåværende labmedlemmene. Det fungerer på kort sikt, men er ingen langsiktig løsning i et fagfelt der folk stadig skiftes ut, sier hun.

 Vil bli for å kjempe

- I vårt forrige intervju sa du: «Jeg tror mange av kollegene mine fortsatt er i fornektelse.» Er de fortsatt det?

- I mye mindre grad. Det virker som det er en bredere erkjennelse blant kollegene mine av hvor alvorlig situasjonen i dette landet er. Det er ganske umulig å ignorere nå.

Professor Kanwisher føler ikke lenger som alarmist.

- Den dype bekymringen for fremtiden deles nå av mange, selv om de fleste ser ut til å foretrekke å ikke snakke om det. Min største bekymring for tida er at valget i november vil bli undergravd gjennom en kombinasjon av trusler, tyngende begrensninger på stemmegivning, at folk fjernes fra manntallene og skitne triks i opptellingen.

- Du sa også at du har en rømningsplan, og vurderer å komme og være hos Moser-paret og Kavli-instituttet en periode dersom situasjonen blir virkelig ille. Hva tenker du nå?

- Jeg er fortsatt enormt takknemlig for å ha en slik nødutgang dersom det skulle bli nødvendig. Samtidig føler jeg en økende forpliktelse til å bli her og prøve å kjempe, i hvert fall foreløpig, sier Nancy Kanwisher, som tenker å delta på begge protestarrangementene kommende måned.

Ivy League vs Trump: UAs samleside

- Minneapolis gjorde meg kvalm

Kanwishers professorkollega Daniel Schacter ved Harvard deltok under fjorårets demonstrasjon. Han blir med også i år, om ikke reiseplaner forhindrer det.

- Hvilken innvirkning har ICE-drapene i Minneapolis hatt på deg – mentalt og i hverdagen?

- Jeg har følt meg kvalm over ICE-drapene i Minneapolis – noe jeg aldri trodde jeg skulle oppleve i dette landet. Men jeg er oppmuntret av at mange andre føler det samme, og håper at de ansvarlige vil møte rettferdig rettsoppgjør for sine handlinger.

- Livet på campus og i lab/auditorium: Har arbeidet ditt som forsker og forholdet til studentene endret seg på noen måte i denne perioden?

- Studentene mine og jeg var engstelige da NIH-bevilgningen min ble terminert sammen med andre Harvard-bevilgninger i mai 2025. Heldigvis ble min og de andre terminerte Harvard-bevilgningene gjenopprettet i september som følge av en domstolsavgjørelse, noe som har vært en enorm lettelse og en moralsk opptur for oss alle. Men det henger fortsatt en sky av usikkerhet over Harvard når det gjelder mulige fremtidige myndighetstiltak.

- I vårt forrige intervju uttrykte du håp om at dette ville blåse noe over. Hva er din vurdering av situasjonen i dag?

- Det finnes tegn til håp. Administrasjonens opprinnelige forslag om å kutte NIH-finansieringen neste år med rundt 40 prosent førte til mange protester fra utallige forskere, inkludert meg. Heldigvis har Kongressen gjenopprettet NIH-finansieringen med tverrpolitisk støtte, noe som gir en beskjeden økning neste år i stedet for et katastrofalt kutt. Så situasjonen for NIH ser bedre ut i dag enn den gjorde i vår, selv om vi fortsatt må være på vakt, sier Daniel Schacter.