Søke opprykk, litt som å finne opp hjulet på nytt, og på nytt, og på nytt

Jeg håper derfor at det jeg skriver her, kan være relevant også for deg som skal i gang med en opprykkssøknad – uansett hvilken stillingskategori du tilhører.

Fakta

Ingrid Berg Sivertsen

• Ingrid Berg Sivertsen underviser i entreprenørskap ved NTNU, med særlig tilknytning til NTNUs Entreprenørskole og er en av UAs gjesteskribenter.
• Startet sin første bedrift som 24-åring og har en sterk drivkraft for å skape og utvikle nye løsninger. Med utdanning innen både industridesign og økonomi, kombinerer hun kreativitet med forretningsforståelse.
• Hun er også engasjert i likestillingsarbeid, og har en handlingsorientert tilnærming til både undervisning og organisasjonsarbeid. Ved NTNU bidrar hun blant annet som medlem av fakultetsstyret og som verneombud.

Da jeg begynte på NTNU i 2023, hadde jeg omtrent halvannet år bak meg i sektoren som rådgiver og jobbet med studententreprenørskap ved Engage – senter for fremragende utdanning. Høsten 2024 leverte jeg søknaden min om opprykk fra universitetslektor til førstelektor i entreprenørskap, etter rundt ett år med arbeid.

Motivasjonen min økte da jeg oppdaget at det faktisk går an å søke opprykk – og at prosessen, i hvert fall i teorien, er strukturert. Det ga meg en følelse av at man kan “sjekke av boksene” underveis og ha et bevisst forhold til om man ligger an til godkjenning. Det står i sterk kontrast til gründerlivet, hvor du aldri helt vet om innsatsen gir uttelling. I akademia, derimot, er prinsippet tilsynelatende enkelt: vet du kravene, kan du jobbe systematisk mot dem.

De siste årene har føringene for førstelektor blitt formulert mer overordnet (se Forskrift til universitets- og høyskoleloven som trådte i kraft i 2024). Det gir institutt og fakultet stort rom til tolkning – særlig når det gjelder de uformelle signalene som sjelden står skrevet noe sted. I mitt tilfelle ble søknaden vurdert som godkjent av sakkyndig komité, men stoppet i ansettelsesutvalget. Etter noen måneder gikk den igjennom ansettelsesutvalget og jeg fikk opprykket til førstelektor. Søknaden ble i utgangspunktet stoppet fordi det ble stilt tvil til om jeg hadde gjort tilstrekkelig arbeid innen forskning, og det var et ønske om at i tillegg til alt annet skulle jeg ha forskningsarbeid tilsvarende en doktorgradskandidat.

De fleste av oss ønsker neppe å sende inn en søknad som risikerer å bli avslått, for så å stå i «straffetid» før vi kan prøve igjen. Derfor forsøker mange – meg selv inkludert – å legge seg godt over lista, men her kunne jeg nok hatt enda flere publiserte journalartikler for at prosessen skulle gått bedre.

Skjermbilde fra Lovdata.no for den nye forskriften som tredde i kraft i 2024

Når jeg ser tilbake, er det særlig ett punkt i den nye forskriften som peker seg ut som krevende: “bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyt nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet”. Det setter ingen konkrete rammer. Da jeg begynte på søknaden i 2023, tok jeg derSfor utgangspunkt i den gamle forskriften, som hadde mer håndfaste krav. De gamle forskriftene var riktignok strengere (i min tolkning), men samtidSig lettere å forstå. Det var også et godt valg, for ansettelsesutvalgets tilbakemelding i 2025 henviste til den gamle forskriften – og stilte spørsmål ved om jeg nådde opp til den. Da var det en lettelse at jeg hadde valgt å forholde meg til den fra start.

Les flere bidrag fra gjesteskribentene her

Andre ved samme fakultet og andre fakultet har fått opprykk uten forskningsartikler, men med sterke bidrag til utvikling av læringsressurser. For å sette det litt på spissen, er det da andre vurderinger som gjøres for disse kandidatene (alder, ansiennitet…)? Mange av mine kollegaer på NTNU sikter mot professoropprykk, og jeg hører like sprikende oppfatninger rundt hva som kreves for å nå opp der.

Skjermbilde fra Lovdata.no for de gamle forskriftene som ikke lengre er gjeldende

I 2023 og 2024 fant jeg få ressurser som kunne hjelpe. Modulen «Uniped – Utvikling av pedagogisk mappe» var nyttig, men svarene jeg fikk var vage. Hva er egentlig en pedagogisk mappe? Hva bør et profileringsdokument inneholde? Hvordan skal materialet struktureres? Respekt for faglig mangfold er fint, men for meg på det tidspunktet var det mest frustrerende å ikke få enda mer konkrete svar fra noen kanter. Etter hvert fikk jeg noen eksempler fra kollegaer og fakultetet, og mine nærmeste oppfordret meg sterkt til å publisere fagfellevurdert arbeid. Det rådet er jeg svært takknemlig for i dag, for uten det hadde ikke jeg vært førstelektor.

Til slutt leverte jeg en dokumentpakke på 384 sider fordelt på seks dokumenter – med forskningsarbeid, universitetspedagogikk (200 timer), emner jeg har undervist i, refleksjoner, prosjektrapporter og beskrivelse av utviklingsarbeid. Jeg tenkte det var ryddig å dele det opp for de som skulle gjennomgå søknaden. Dette var noe av det jeg synes var mest utfordrende, fordi mange løste dette ulikt, men i retrospekt er jeg fortsatt fornøyd med oppsettet.

Skjermbilde av søknadsskriv og dokumentstruktur for søknaden jeg leverte inn høsten 2024

Det at det er en frihet i oppsett er både utfordrende fordi man blir kanskje litt provosert av at det er en del vage formuleringer av hva en pedagogisk mappe er og hva et profileringsdokument er, og noen vil nok mene dette i stor grad er det samme. Det er også noe mer tidkrevende å finne ut av «hjulet på nytt» i stedet for en «mal», men samtidig skal vi ikke kimse av læringsprosessen i dette – fordi det opplevde jeg virkelig at det var og at jeg måtte ta mange selvstendige valg på hvordan dette skulle gjøres, heldigvis med noen gode veiledningsinnspill av mer erfarne kollega. Så kanskje det gir mening at vi skal finne opp hjulet på nytt og på nytt?

Jeg skriver denne artikkelen fordi jeg håper du som står midt i en opprykkssøknad – og kanskje føler deg litt forvirret – kan vite at du ikke er alene. Samtidig håper jeg at vi i sektoren kan begynne å snakke mer åpent om de uformelle standardene som preger vurderingene, og som ofte er vel så avgjørende som det som står i forskriftene.

Når alt dette er sagt, opplever jeg at opprykksløpet har hatt en positiv effekt. Det har tvunget meg til å løfte blikket og utvikle meg på områder som ikke faller meg naturlig. Som barn hadde jeg mye lærevansker – mest fordi jeg var umotivert til å lære å lese, forstå klokka, og andre ferdigheter som forventes. Jeg ville helst bare sitte og tegne. Det å utvikle meg som forsker og analytiker, og bygge språk og faglig repertoar, har aldri vært intuitivt for meg. Selv nå i voksen alder synes jeg det er krevende å sitte stille og jobbe analytisk over tid. Og da er jeg veldig glad for at jeg er førstelektor, og tross alt får lov til å undervise så mye og være i kontakt med studentene!