Ny EU-lov gjør at universitetet må tenke nytt om KI

Bruken av kunstig intelligens (KI) øker raskt i høyere utdanning og forskning. Samtidig er et omfattende EU-regelverk på vei inn i norsk lov. 

Person skriver på en bærbar PC med tekst på skjermen.
Sju av ti studenter bruker KI, men ikke alle har vurdert risikoene.
Publisert
Fakta

Fem grep ledere bør ta nå

Tranvik peker på fem konkrete tiltak universitetene og høyskolene bør gjennomføre umiddelbart:

  1. Kartlegge all bruk av KI i undervisning, forskning og administrasjon
  2. Bygge kompetanse om kravene i KI-forordningen
  3. Avklare om institusjonen er leverandør, idriftsetter eller begge deler
  4. Vurdere hvilken risikokategori KI-systemene tilhører
  5. Etablere tydelige roller, rutiner og internkontroll

EUs nye regelverk vil bety nye plikter for universiteter og høyskoler, også for dem som allerede bruker kunstig intelligens i undervisning, vurdering, forskning og administrasjon, det skriver Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i en pressemelding

– Vi skal oppdatere rapporten når det kommer nye veiledninger fra EU og ny informasjon fra norske myndigheter, sier seniorrådgiver Tommy Tranvik i HK-dir.

Studiebarometeret 2025 viste at mer enn sju av ti studenter bruker KI ofte eller av og til i studiearbeidet. Seniorrådgiver Tommy Tranvik i HK-dir, forteller at til tross for at KI-bruken er utbredt, har ikke alle nødvendigvis vurdert risiko og ansvar som følger med. 

- Dette er ikke noe vi kan vente med til det nye KI-regelverket trer i kraft. Forberedelsene må starte nå, sier Tranvik i pressemeldingen.

Han forklarer at direktoratet skal forberede sektoren på nye regelverk fra EU innen digitalisering. Den nye temarapporten «KI-forordningen kort fortalt» er en del av dette arbeidet. 

Forbereder sektoren 

Temarapporten tar for seg de delene av EUs KI-forordning som HK-dir mener er mest relevante for virksomheter i høyere utdanning og forskning. Den er særlig rettet mot ledere og ansatte som anskaffer, utvikler eller bruker KI. Den er også relevant for ledere og ansatte med ansvar for internkontroll og for å følge regelverket.

– Vi vet ikke helt når den norske KI-loven og KI-forordningen vil tre i kraft, men målet er å gjøre et komplekst regelverk mer forståelig allerede nå. Vi vet også at det vil komme ny veiledning både fra EU og norske myndigheter om det nye KI-regelverket. Vi vil oppdatere rapporten når viktige avklaringer blir publisert, sier Tranvik.

– De som starter forberedelsene nå, vil stå langt bedre rustet når regelverket trer i kraft. Dette handler ikke bare om teknologi. Det handler om styring, ansvar og tillit, sier Tranvik.

Når regelverket trer i kraft, vil mange utdanningsinstitusjoner regnes som enten leverandører eller idriftsettere av KI-systemer. Rollen avgjør hvilke plikter som gjelder, blant annet krav til risikovurdering, dokumentasjon, personvern og menneskelig tilsyn.

Følg UA på Facebook og Instagram.