Frykter Meta-briller kan endre hvordan vi oppfører oss: – Man kan ikke være seg selv

Når kameraet nesten ikke synes, kan også følelsen av å bli overvåket øke. NTNU-studentene synes det er ubehaglig.

Foruten de to små kameraene, er det lite som tilsier at det er noe spesielt med disse brillene
Publisert

Metas smartbriller ser i stor grad ut som vanlige solbriller, men har innebygd kamera, mikrofon og KI-assistent. Brukeren kan blant annet ta bilder og starte videoopptak med stemmen eller et trykk på brillene.

Ola Moen Aune som er lærling på NTNU, er tydelig i sin mening.

Lærling Ola Moen Aune, synes bruken av slike briller er ekkelt.

– Jeg synes det er ekkelt. Det er ikke en mulighet jeg liker. Meta-briller er jo en veldig lite synlig versjon av et kamera.

Han frykter at teknologien kan påvirke hvordan folk oppfører seg rundt hverandre.

– Man kan ikke akkurat være seg selv. Du kan ikke være deg selv hele tiden.

Aune er også bekymret for at brillene kan brukes til å filme personer som ikke ønsker det.

– Jeg føler også at det er mange som kommer til å bruke dem til å ta bilder av damer og andre folk som ikke har lyst til å bli tatt bilde av, og gå rundt og være creepy og sånt. Jeg tror ikke det fører til noe bra.

Han mener derfor det bør settes tydelige grenser for bruken.

– Jeg mener helt klart at det  det ikke burde være lov med denne typen overvåkning, sier han. 

– Må være forberedt på å bli tatt bilde av

Studentene Maria Ottilia Holberg, Marte Stalheim og Iva Tomasevic reagerer også på muligheten metabrillene åpner for mindre synlig filming.

– Det kan være litt ubehagelig å bli filmet uten at man vet det. Man kan for eksempel være i en samtale uten å vite at den blir filmet, sier Tomasevic.

Studentene mener problemet kan bli større dersom smartbrillene blir vanligere.

– Hvis det blir mer normalisert, tror jeg det kommer til å påvirke hvordan folk oppfører seg, sier hun videre.

Studentene Holberg, Stalheim og Tomasevic er enstemming enige om at dette er teknologi som burde begrenses.

Allerede i dag har mobilkameraer og sosiale medier gjort muligheten for å bli fotografert til en del av hverdagen.

– Det har mye å si på hvordan man oppfører seg, sier Stalheim.

Holberg forteller at man tenker mye mer over hvordan man ser ut og hva man gjør, fordi man alltid må være klar over at man potensielt kan bli tatt bilde av.

– Nå kan det plutselig bli lagt ut et bilde av meg på en story på Snapchat. Det må jeg være forberedt på, sier hun.

Advarer mot «nedkjølingseffekt»

Filosofirprofessor May Torseth mener det blir for enkelt å behandle smartbriller som noe utelukkende negativt.

May Thorseth er professor i filosofi ved NTNU og leder Program for anvendt etikk. Hun mener Meta-brillene ikke nødvendigvis skaper helt nye etiske problemer, men at de kan forsterke utfordringer som allerede finnes med kameraer, smarttelefoner og annen overvåkningsteknologi.

– I bunn og grunn tror jeg vi snakker om en teknologi som ikke innebærer nye problemstillinger, men som reiser eksisterende problemstillinger på en enda mer tilspisset måte.

En viktig forskjell er hvor vanskelig det kan være å vite om man faktisk blir filmet. Thorseth mener dette gjør spørsmålet om samtykke særlig krevende.

– Informert samtykke er ikke forenlig med en skjult intensjon. Hvis vi forutsetter at folk ikke skal vite at de blir filmet, blir det en selvmotsigelse å tenke at vi samtidig skal ordne det slik at vi har informert samtykke.

Hun trekker også fram hva usikkerheten kan gjøre med måten mennesker oppfører seg rundt hverandre.

– Hvis man hele tiden tenker at man kan bli filmet, får man denne nedkjølingseffekten. Folk sensurerer seg selv før de sier ting og før de gjør ting.

Et demokratisk problem

Ifølge Thorseth kan konsekvensene strekke seg lenger enn til at folk blir mer forsiktige i sosiale situasjoner.

– Jeg tenker at det i ytterste konsekvens er et demokratisk problem. Man begynner å vokte seg for hva man sier, hvor man sier det, eller hvordan man framtrer.

Hun peker også på at den som filmer ikke nødvendigvis kjenner grensene til menneskene rundt seg.

– Den kan mye lettere misbrukes til flere ting. Særlig gjelder det å trenge inn i private rom og ikke ta hensyn til, eller ikke engang vite hva andre mennesker synes er sensitivt. Det har vi alle forskjellige normer på.

Samtidig mener Thorseth det blir for enkelt å behandle smartbriller som utelukkende negative. Teknologien kan blant annet gi personer med funksjonsnedsettelser større selvstendighet.

– Jeg tror få vil være uenige i at det er bra at folk kan få hjelp. Men problemet er at veldig mange ikke bruker det til det formålet. Og det er nettopp denne usikkerheten: Hva brukes det til, f.eks. når det legges ut på sosiale medier?

For Thorseth handler diskusjonen derfor ikke bare om hva man bruker Meta-brillene til i dag, men også om hva slags bruk og samfunnsutvikling man åpner for dersom teknologien blir vanlig.

– Men da er spørsmålet igjen: Er det et slikt samfunn vi vil ha? Jeg tenker at det er kjempeskummelt med en teknologi som ikke er etisk informert, og som ikke har tatt fatt i det grunnleggende spørsmålet om hva slags samfunn vi vil ha.

Brillene kan også se ut som helt ordinære solbriller.

Regjeringen vil stramme inn

Den politiske debatten har også nådd regjeringen.

Den 25. august varslet digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) at regjeringen ønsker strengere regulering av smartbriller og lignende teknologi.

Regjeringen vil sette ned en ekspertgruppe som skal foreslå hvordan teknologien kan reguleres. Et av tiltakene som skal vurderes, er å forby funksjoner som gjør det mulig å bruke ansiktsgjenkjenning på andre mennesker i det offentlige rom.

Offentlige og private arbeidsgivere er samtidig blitt oppfordret til å vurdere egne regler for bruk av smartbriller i sine lokaler.

– Da må vi unngå at utstyret brukes til å overvåke andre i det offentlige rom, uttalte Tung da tiltakene ble varslet.

Regjeringen har samtidig ikke varslet noe generelt forbud mot selve smartbrillene.

Thorseth mener regulering er nødvendig, men advarer mot å tro at lovverket alene kan løse utfordringene.

– Noe av det viktigste er å bruke fantasien til å forestille seg hvordan teknologien kan brukes og misbrukes.

Hun mener samfunnets diskusjon om konsekvensene av ny teknologi ofte kommer for sent.

– Man kan ikke bli teknologipessimist av den grunn, men man må tenke at det må være et mye tettere samarbeid mellom fagmiljø og politikerne.

– Det er litt naivt å tro at vi fikser alt med regulering, avslutter hun. 



Følg UA på Facebook og Instagram.