Norske institusjoner søker om å ta imot tolv «forskerflyktninger»

Norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner har søkt om å ta imot tolv utenlandske forskere gjennom en ny ordning fra Norges forskningsråd, skriver Khrono.

Universitet i Bergen (bildet) og Universitetet i Oslo er de universitetene som har søkt om støtte til flest utenlandske forskere, med tre søknader hver.
Publisert

Ordningen ble lansert som en respons på den vanskelige situasjonen mange forskere opplever globalt, spesielt i USA etter Trump-administrasjonens inntog.

I april varslet forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) om ordningen, og i juni ble pengene bevilget.

To måneder etter at pengene var på plass skriver Khrono at det er kommet inn tolv søknader til Norges forskningsråd.

Av de tolv søknadene kommer elleve fra akademikere tilknyttet amerikanske institusjoner, mens én jobber i Kina. Seks av forskerne er amerikanske statsborgere, tre er kinesiske, én har dobbelt norsk/amerikansk statsborgerskap, og de to siste er fra henholdsvis Tyskland og Sør-Korea.

Det har kommet flest søknader fra Universitet i Bergen og Universitetet i Oslo med tre søknader hver. Norce, Sintef, Institutt for energiteknikk, NTNU, Norges Handelshøyskole (NHH) og Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) har alle en søknad hver.

Ordningen møter imidlertid noen utfordringer. Kjell-Morten Myhr, viserektor for forskning ved Universitetet i Bergen, påpeker at mange forskere er reserverte på grunn av ordningens midlertidige karakter, og at de håper situasjonen i USA vil forbedre seg.