Bovim åpnet talen til de rundt 80 ferske doktorene med å vise til at det for 18 år siden kom to nykreerte doktorer til NTNU. De hadde samme etternavn, og få av tilhørerne var i tvil om at det var May-Britt og Edvard Moser rektor ville fram til.
- De hadde også en annen ting felles, sa Bovim.
- Et sterkt ønske om å forstå ikke bare hjernens irrganger, men selve grunnlaget for vår atferd, hvorfor vi gjør det vi gjør. Intet mindre, sa rektor.
Grenseløs forskning
Rektors anliggende var at talent ikke bare vokser i Trøndelag, eller bare i Norge. Forskningen er i sin natur grenseløs. Han viste til ambisjonen om å være et internasjonalt fremragende universitet.
- Det klarer vi bare å oppnå ved å gjøre som May-Britt og Edvard: Samarbeide med de beste i verden. Ikke bare det: Vi må invitere de beste i verden til å komme til oss, sa Bovim, som slo fast at det faktisk også hender at de beste vil komme hit fordi NTNU har forskningsmiljøer i verdensklasse.
-Hvordan tar vi så imot dem? Svaret er dessverre ofte negativt. Alt for ofte møter de hindre som gjør at de enten ikke kommer, eller at de velger å reise igjen, til land med en helt annen tilnærming til å ta imot internasjonale talenter, sa Bovim.
Han viste til de iranske NTNU-stipendiatene som i vår fikk avslag på sine søknader om midlertidig oppholdstillatelse i Norge – mer enn seks måneder etter at de startet på sin doktorgrad. De var de best kvalifiserte søkerne. Før de fikk avslaget, rakk de å produsere verdifulle forskningsresultater.
Gir opp og forlater Norge
- Å avbryte et påbegynt PhD-studium er ikke bare en personlig belastning. Det får også negative konsekvenser for de forskningsprosjektene stipendiatene arbeider i, sa Bovim.
Han kom også inn på det faktum at det også har skjedd at toppforskere har forlatt NTNU, fordi et stivbeint regelverk nekter dem å reise ut av Norge mens de venter på fornyet oppholdstillatelse, eller på at ektefellen får arbeidstillatelse.
- Etter flere måneder uten mulighet til å delta på internasjonale konferanser eller reise på ferie og familiebesøk, gir de til slutt opp og drar. Og de blir neppe gode ambassadører der de kommer, sa rektor, som understreket at universitetet ikke blander seg i de sikkerhetspolitiske vurderingene som avgjør hvem som får opphold i Norge.
- Men vi kan ikke akseptere at vi mister gode forskere fordi andre land har bedre rutiner og greier å holde en akseptabel saksbehandlingstid for denne målgruppen. Dette rammer norsk forskning, det rammer universitetenes muligheter til å hevde oss internasjonalt, og det rammer vårt ry og vår posisjon som attraktive samarbeidspartnere, sa NTNUs rektor.
- Dette har ikke Norge råd til
Han hadde følgende, direkte apell til statsminister og kunnskapsminister:
- Kjære Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksen: Dette har ikke Norge råd til! Jeg oppfordrer dere til å forenkle reglene; gjør det enkelt å komme hit!
Han understreket at ambisjonen om at de beste hodene skal komme til NTNU, gjelder ikke bare forskere.
- Vi vil ha kloke, unge hoder fra hele verden! Jeg er stolt over at NTNU kan kalle oss landets mest internasjonale universitet, målt i studentutveksling. Slik vil vi fortsatt ha det, sa Bovim.
Regjeringen har også foreslått endringer som gjør at gratisprinsippet står for fall. Fam til de blå-blå rykket inn i fjor høst, har det vært et urokkelig prinsipp at utdanning skal være gratis. I akademia er motstanden stor.
Ut mot skolepenger
- Kjære Erna, kjære Torbjørn: Vi vil ha mindre barrierer for internasjonal utveksling! Vi ønsker oss mer stimulans! Studieavgift for studenter utenfor EØS-området er ikke et bidrag til mer internasjonalisering. Vi risikerer å gå glipp av talenter som etter hvert kan gi verdifulle bidrag til forskning. Har vi råd til det, spurte NTNUs toppsjef.
Han viste til at Norge har et globalt, solidarisk ansvar for kunnskapsutviklingen.
- Så rause må vi være, at gratisprinsippet i norsk utdanning ikke forbeholdes de av våre studenter som er født i vår privilegerte del av verden. Dette handler om verdier. Det handler om kunnskap for en bedre verden, sa Bovim.
Samarbeid med de beste
Det er bare en drøy måned siden NTNU feiret Moserparets nobelpris i medisin. Det var første gang i historien at nobelprisen i medisin gikk til Norge. Rektor viste til Moser-paret som dedikerte, fremragende og geniale - forskere, med en helt spesiell evne til på samme tid å tenke nytt og å holde fokus.
- De er også usedvanlig gode lagbyggere. Og ikke minst: De er ekstremt ambisiøse. De har prioritert å publisere i de aller mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftene. De har hatt en systematisk, målrettet tilnærming til EU. Og de har bevisst samarbeidet med de aller beste i verden, sa rektor.
Han viste til at satsingen på dem har kostet, fordi kvalitet koster. I tillegg til bidragene fra Kavli Foundation, Forskningsrådet, EU og over statsbudsjettet, har NTNU bare de siste ti årene brukt mer enn 300 millioner kroner på miljøet rundt Mosers.
- Vær dristige - som forskerne
- For 18 år siden visste ingen at de var med på å legge grunnlaget for en nobelpris, sa Bovim, og trakk det som kan bli en mulige parallell - Ocean Space Centre. Han avla også Nullutslippshuset som reiser seg ved Perleporten en visitt, og kalte det et viktig skritt på veien mot et mer klimavennlig samfunn.
- Også det er skapt av forskere som evner å tenke nytt, med utgangspunkt i en visjon om en bedre, mer bærekraftig verden. Vi må være like dristige som de mest visjonære forskerne, når vi finansierer forskning. Vi må tørre å satse, sa Bovim, med en klar oppfordring til landets øverste politiske ledelse:
- Kjære Erna og Torbjørn: Jeg forventer at dere, som har sagt at dere vil legge til rette for å utvikle verdensledende miljøer, også sørger for at vi har handlingsrom, slik at vi faktisk kan snu oss rundt og satse der vi ser talent.
I sin lykkeønskning til de rundt 80 ferske doktorene i aulaen sa rektor at NTNU ser på dem som universitetets viktigste ambassadører ute, og som en viktig del av NTNUs nasjonale og internasjonale nettverk.
