Rekordmange får studietilbud – flere velger lektor og barnehagelærerutdanning

Over 60 prosent av søkerne har kommet inn på førstevalget sitt, viser årets opptakstall.

– Dette er det nest høyeste antallet i historien som har kommet inn på sitt førstevalg, bare slått av fjoråret, sier direktør Sveinung Skule i HK-dir i en pressemelding fra kunnskapsdepartementet .

Dette er tall som gleder forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

– At flere enn noen gang får muligheten til å studere, er viktig for både konkurransekraften og velferden framover, sier hun.

Blant lærerutdanningene er veksten størst på lektor- og barnehagelærerutdanningene. Begge har en økning på 11 prosent fra i fjor.

Totalt har 1641 søkere fått tilbud om plass på lektorutdanning, mens 2301 har fått tilbud om barnehagelærerutdanning. Grunnskolelærerutdanningene ligger omtrent på samme nivå som i fjor, med 3936 tilbud.

– Vi trenger gode lærere for å bygge et godt samfunn, så det er gledelig at lærertallene har stabilisert seg på et høyt nivå, sier Aasland.

Mener tallene utfordrer regjeringens strategi

Leder i Lærerstudentene, Joanna Melby Myhre, mener veksten i lektorutdanningen utfordrer påstanden om at lærerutdanningene er for lange og akademiske.

– Unge lar seg ikke skremme av lange og faglig krevende utdanninger. Mange velger tvert imot den lærerutdanningen som stiller høyest faglige krav, sier hun i en pressemelding fra Lærerstudentene.

Hun mener politikerne heller bør satse på bedre praksis, tettere veiledning og sterkere fagmiljøer, samtidig som læreryrket må gjøres mer attraktivt.

Lærerstudentene påpeker samtidig at mange av dem som begynner på fleksible barnehagelærerutdanninger, allerede arbeider i barnehage. Utdanningene kan dermed øke kompetansen blant dem som er i sektoren, uten nødvendigvis å gi flere ansatte.

– Rekrutteringskrisen løses ikke ved å gjøre utdanningene kortere eller mindre ambisiøse, sier Melby Myhre.

Flere plasser innen IKT og teknologi

Innen IKT har antallet planlagte studieplasser økt fra 710 til 745. I teknologifagene har tallet gått opp fra 5553 til 5680, mens realfagene ligger omtrent på samme nivå som i fjor.

Tekna-president Elisabet Haugsbø mener kapasiteten må opprettholdes, selv om søkningen til IKT-fagene har falt de siste to årene.

– Norge kommer til å trenge flere IKT-spesialister framover, ikke færre. Utviklingen innen kunstig intelligens betyr at vi trenger mer teknologikunnskap og flere teknologer og IKT-eksperter, sier hun i en pressemelding fra Tekna.

Kvinneandelen innen IKT har samtidig økt fra 23 til 28 prosent.

– Det er viktig og bra, selv om andelen fortsatt er for lav, sier Haugsbø.

Hun er også positiv til veksten i lektorutdanningen, men viser til at utfordringene ikke bare handler om rekruttering. I en undersøkelse fra Tekna svarer 40 prosent av realfagslektorene at de vurderer å slutte i løpet av de neste fem årene.

– Uten sterke realfagslærere klarer vi ikke å gjennomføre det realfagsløftet Norge trenger. Jobben med å utdanne flere teknologer og realister starter i skolen, sier Haugsbø.

Flere får tilbud om medisin

Medisin har den største veksten blant helseutdanningene. 1474 søkere har fått tilbud om plass, 104 flere enn i fjor. Det tilsvarer en økning på åtte prosent.

Siden 2023 har antallet tilbud på medisinstudiet økt med 48 prosent.

På sykepleierutdanningene har 9421 søkere fått tilbud. Det er noe færre enn rekordåret 2025, men fortsatt et høyt nivå.

For de fleste andre utdanningsområdene er utviklingen relativt stabil.