Flere med nedsatt funsjonsevne får hjelp av Lånekassen
Fra 2013 til 2025 har andelen som mottar tilleggsstipendet for nedsatt funsjonsevne fra Lånekassen økt fra én prosent til seks prosent.
Man kan som hovedregel ikke ha lønnet arbeid når man mottar tilleggsstipend.
Foto: Kristoffer Ramsøy Fredriksen
Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte nylig en rapport som kartlegger bruken av tilleggstipend for nedsatt funksjonsevne over tid.
Tilleggsstipendet gis til studenter med nedsatt funksjonsevne som ikke kan jobbe ved siden av studiet.
Flest unge kvinner
Ifølge rapporten er det oftest kvinner i ung alder, uten innvandringsbakgrunn, som har foreldre med utdanning på universitets- og høgskolenivå, som mottar tilleggsstipendet for nedsatt funsjonsevne.
Stipendet er på 4 572 kroner per måned, eller 50 292 kroner for et helt studieår om man har støtte i elleve måneder.
Rett under halvparten av de som mottok tilleggsstipendet for nedsatt funksjonsevne, fikk dette fra det semesteret de startet på graden sin i 2017/2018.
Det betyr at mange også fikk tilleggsstipendet for første gang underveis i utdanningsløpet, noe som kan skyldes at man har utvikla nedsatt funksjonsevne over tid, eller at man ikke var kjent med tilleggsstipendet ved studiestart.
Brukte lenger tid på utdanninga
Av de som mottok tilleggsstipend for nedsett funksjonsevne minst en gang i studietida, fullførte nærmere halvparten utdanninga på normert tid. Dette er 10 prosentpoeng lavere enn for studenter ellers, altså de som ikke fekk tilleggsstipend for nedsett funksjonsevne i studietida.
Undersøkelsen viste også at det er markante skilnader i sysselsettingsgraden etter fullført utdanning mellom studentene. Sysselsettinga er gjennomgåande lavere blant de som i løpet av studieperioden mottok tilleggsstipend for nedsatt funksjonsevne.
Den laveste delen sysselsatte etter fullføring på normert tid finner vi blant de som fikk tilleggsstipendet i perioder og de som fikk basislån på grunn av nedsatt funksjonsevne på sommeren.
