Det humanistiske fakultet ved NTNU har nettopp lyst ut nye stipendiatstillinger. «Stillingene er 3-årige», heter det i utlysningsteksten. Bare unntaksvis åpnes det for tilsettinger som gir ett års pliktarbeid i tillegg. Her er fakultetet helt på linje med en dominerende trend i tiden. Den internasjonale evalueringen av den norske phd-utdanningen, «PhD education in a knowledge society», som NIFU nylighar produsert, etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet, konstaterer at stadig flere nå får en phd-grad etter tre år. I liten grad reflekterer rapporten over hvorfor utviklingen går i denne retning, og hvilke konsekvenser bortfallet av det fjerde året har for institusjonene og den enkelte kandidat.
1.amanuensiskompetanse gis vel stadig etter fullført doktorgrad? Dette betyr at vi risikerer å få en helt ny generasjon førsteamanuenser uten undervisningserfaring. (Pliktåret har jo i stor grad gått til undervisning.) Dette vekker bekymring hos Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Det er ingen hemmelighet at akademias egne mekanismer for individuell merittering stort sett bare premierer forskningsresultater – for å si det som det er. Det å undervise kommer i annen retning i et ambisiøst karriereløp.
Hvilken institusjonsleder innenfor dagens stramme rapportering- og måloppnåelsesregime greier å motstå fristelsen til mer forskning på mindre tid? (En doktoravhandling på 25 prosent mindre tid kan man vanskelig takke nei til.) Men bak de høynede produksjonstallene ligger det en blåmandag og venter: En ny dyktig generasjon, som ikke har lært undervisning by «doing» og kollegaveiledning, blir konfrontert med krevende strategier om økt fokus på studiekvalitet; noe de - med et slikt utgangspunkt - ikke vil makte å realisere. De fremtidige studentene blir til syvende og sist taperne i et slikt system som så ensidig satser på forskningsproduksjonen. Dette er ikke en kritikk rettet mot et enkelt fakultet ved et enkelt universitet. Trenden er som sagt nasjonal. Men hvorfor ikke, kjære institusjonsledere, snu på flisa: tenke helhetlig og tilsette «normalt» for fire år – og bare «unntaksvis» for tre?
