Bør NTNU innføre diktator-prinsippet?

Jeg hadde lyst til å skrive denne kommentaren for 5 uker siden. Men jeg utsatte det i et lønnlig håp om at kanskje noen andre reagerte, ikke minst noen som var til stede på NTNUs årlige Røros-samling i slutten av januar. Det har vært taust. Jeg er skuffet, men ikke overrasket. Så hva er det jeg sikter til?

-BI-professor Colbjørnsens foredrag om "ledelse". Der hevdet han blant annet følgende (basert på Universitetsavisas referat).

"Medvirkning er bra, men medvirkning er ikke medbestemmelse. Lederne er ansvarlig for beslutningene som fattes, derfor bør de være alene om å fatte dem."

"Alene"? -Hva er forskjellen på dette og ropet på "den sterke leder"?

All min erfaring fra deltaking i forskjellige organer på universitetet, inludert tre år i styret (1999 - 2001), er at man diskuterer forslag i fellesskap, fatter et vedtak til slutt, og så er det ledelsens/lederens oppgave å sette vedtaket ut i livet. Det er altså ikke lederen aleine som som "fatter beslutningene". Skal vi følge Colbjørnsens prinsipp blir alle ledere -- inkludert rektor, dekaner og instituttledere -- diktatorer. På universitetet, som historisk sett har vært mer demokratisk enn de fleste øvrige institusjoner i samfunnet. Jeg gir meg ende over.

Var det overhodet noen som opponerte mot dette i den tallrike forsamlingen på Røros? Eller sov dere alle sammen?