Campusutvikling: hva må velges bort?

Campusutvikling er en viktig sak for NTNU og et av nøkkeldokumentene i saken er Konseptvalgutredningen (KVU) ‘Framtidig lokalisering av CAMPUS NTNU’ som Kunnskapsdepartementet (KD) nylig mottok. NTNU må i løpet av 2014 ta noen viktige valg i denne saken som stiller oss overfor en rekke krevende dilemmaer. Jeg vil i dette innlegget diskutere noen av disse, og leserbrevet utdyper i så måte noen av mine synspunkter som tidligere er gjengitt i UA.

KVU-en utreder 2 hovedkonsepter hvor konsept 1 betyr en balansert videreutvikling av både Dragvoll og Gløshaugen og konsept 2 innebærer at all aktivitet på Dragvoll flyttes til nærområdet av Gløshaugen. Det siste alternativet betyr altså at Dragvoll campusen avvikles. For ordens skyld nevner jeg at KVU’en analyserer to ulike varianter av konsept 2. I den videre analysen slår jeg for enkelthets skyld disse løsningene sammen i en kombinasjonsløsning. Dette er identisk med den løsningen som KVU-en anbefaler.

Usikre tall

En KVU er en samfunnsøkonomisk analyse. Rapporten analyserer altså hva som er riktig for landet som helhet, dvs. gevinsten for Norge som følge av ulike campusvalg. Det ligger imidlertid ingen automatikk i at «det som er best for Norge også er riktig for NTNU». Dette betyr at NTNU godt kan komme til en annen konklusjon enn KVU-en. I den nåværende fasen, hvor NTNU ennå ikke skal ta stilling i saken, mener jeg at alle er tjent med at saken belyses best mulig. Jeg regner også med at vår eier, KD, er enig i dette.

KVU-en konkluderer med at den (nåverdiberegnede) prisen for konsept 1 er 4,9 mrd og for konsept 2 7,3 mrd, dvs. en differanse på 2,4 mrd. Dette tallet er på ingen måte utfyllende for NTNU. For det første baserer analysen seg på et sett av aktiviteter over en 50 års periode og flere av tallene i analysen er derfor svært usikre. Videre inneholder analysen av konsept 2 salg av Dragvoll. Dette er midler som går inn i statskassen og som derfor ikke er direkte tilgjengelige for NTNU.

Store bevilgninger på kort tid

En interessant sammenlikning er hva NTNU trenger av investeringsmidler over statsbudsjettet i den første 10 års perioden, det vil si fra 2014 til 2024, for å realisere konsept 1 og konsept 2. Konsept 1 krever 4,8 mrd i bevilgninger mens det tilsvarende tallet for konsept 2 er 8,5 mrd (her er salget av Dragvoll ikke medberegnet). Differansen er altså 3,7 mrd. Dette er en betydelig differanse. Det kan nevnes at det største utbyggingsprosjektet i UoH-sektoren til nå, er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås med en prislapp på 6,3 mrd. Det er flere grunner til at den første tiårs-perioden er spesielt viktig. Det er da de største investeringene må gjøres siden KD har definert et absolutt krav om at en reetablering av Dragvoll omkring Gløshaugen skal ferdigstilles innen 10 år. Dette innebærer at en realisering av konsept 2 forutsetter at Stortinget forplikter seg til store bevilgninger innenfor et relativt sett kort tidsrom.

Hva skjer med Ocean Space Centre?

Et viktig spørsmål for konsept 2 er derfor om det høye investeringsnivået vil gå utover andre aktiviteter. Jeg vil bruke et konkret dilemma for å illustrere dette. Ocean Space Centre (OSC), dvs. neste-generasjons laboratorier på Tyholt, er et prosjekt i 4-5 mrd klassen hvor NTNU er en viktig interessent. Nærings- og fiskeridepartementet (NF) er eier av dette prosjektet og Marintek AS er den viktigste interessenten. Et pågående forprosjekt skal detaljprosjektere og kostnadsette dette prosjektet og en investeringsbeslutning kan tidligst komme om 2 år. Videre vil en positiv investeringsbeslutning avhenge av full backing fra alle viktige interessenter. Dette kan sette NTNU i en krevende prioriteringssituasjon dersom konsept 2 velges. Skal NTNU prioritere campus først eller OSC først? Dersom man prioriterer begge, kan et sannsynlig scenario være utsatte og avkortede investeringer for begge prosjekter.

Arrogant holdning

OSC er tatt ut av analysen i KVU-en. Dette er et eksempel på premisser som er i strid med NTNUs interesser. NTNU-styret gjorde nemlig følgende vedtak i fjor «Styret understreker at NTNUs endelige posisjon i forhold til Ocean Space Centre, vil bli vurdert i sammenheng med NTNUs helhetlige campusplan» ( S-sak 34/13 pkt. 4). Dette forholdet er ikke nevnt i KVU-en og vitner etter min mening om en arrogant holdning til NTNU styrets vedtak.

Unøyaktig KVU

En viktig del av KVU-en er interessent-analysen, det vil si holdningen til viktige grupper og organisasjoner som berøres av campusvalget. De tre viktigste gruppene er NTNUs ansatte, studentene og organisasjonen selv.

KVU-en oppsummerer de ansattes syn feilaktig når det på s.53 står «De ansatte, representert ved de tillitsvalgte fra Tekna (Akademikerne), NTL (LO), Parat (YS) og Forskerforbundet (Unio) har et nøytralt syn på spørsmålet om samlokalisering.» Utrykket «et nøytralt syn» harmonerer dårlig med kulepunktene som detaljerer de ansattes syn lenger nede på samme side. Som eksempel står det «De (ansatte) ser ingen hensikt med samlokalisering uten at det følges opp med en kritisk gjennomgang av samarbeidsformer, organisering og nye møteplasser som utnytter en eventuell samlokalisering». Denne typen unøyaktigheter i oppsummeringen bidrar ikke til å skape tillit i campus-saken.

Studentene representert ved Studenttinget og Studentsamskipnaden, er for konsept 2, det vil si en avvikling av Dragvoll. Dette har jeg respekt for og studentene er en viktig stemme i saken.

Filtrert vekk kritikk

NTNU som organisasjon er representert ved rektoratet og styret. Denne delen av rapporten er av en eller annen grunn kjemisk fri for kritiske merknader. Dette er kritikkverdig av flere grunner. NTNUs styre har diskutert campus-saken i 6-7 styremøter de siste 18 månedene. Styremedlemmer har i alle disse møtene ytret motforestillinger og framført kritiske merknader, noe som også har ført til endringer i styrevedtak. Slik jeg ser det er denne informasjonen filtrert vekk fra KVU-en, noe som ikke øker tilliten til den videre prosessen.

Risikovurderinger mangler

Risikovurderinger er etter hvert blitt en integrert del av NTNUs analyser. Vi er for eksempel pålagt å gjøre slike analyser i all rapportering til KD. Etter min mening er risikoanalysen i KVU-en svært mangelfull. Det gjøres en rekke forutsetninger som med stor sannsynlig ikke vil slå inn. Det høye investeringsnivået for konsept 2 vil for eksempel ikke gå ubemerket hen ellers i UoH-sektoren. En antydning av dette finner vi i denne reportasjen. Det komplette risikobildet må NTNU og dets styre dykke dypere ned i før en endelig beslutning fattes.

Videre behandling

La meg tilslutt si litt om den videre prosessen. Som en del av formalismen i Staten skal KVU-en nå kvalitetssikres. Det gjøres av et annet konsulentselskap enn Rambøll som utarbeidet KVU-en, og kalles en KS1-prosess. NTNU skal så mot slutten av året ta stilling til konklusjonen i KS1-rapporten før regjeringen foretar sitt endelige konseptvalg. Det tidligste tidspunktet for en investeringsbeslutning er 2018 (s.141 i KVU-en). Det er relativt enkelt å forstå at det ligger mange utfordringer på veien fra en KS1-beslutning i 2014 fram til en investeringsbeslutning i 2018.

For å komplettere bildet bør det nevnes at NTNU også har en egen internprosess som endte i en Visjonsrapport som ble publisert samtidig med KVU-en. Visjonsrapporten skal behandles av NTNUs styre 12.6.2014.