Den bokløse student - framtidas studiehverdag

Jeg skal på universitetet for å skrive oppgave, og pakke med meg det jeg trenger. Det er ikke lenger fem bøker og et kompendium som pakkes slik det var da jeg begynte å studere for fem år siden. Sekken er byttet ut med ei lita veske, og i den er det to digitale hjelpemidler. Tida på bussen bruker jeg til å lese pensumartikler. Det er ikke tusen ark som må holdes styr på, for jeg leser på en svart tynn skjerm. Vel framme på lesesaler legger jeg fram alt jeg trenger til å skrive oppgave: En mini-pc og den lille svarte skjermen. Den lille svarte er det nyeste av det nye innen pensum-litteratur: lesebrett.

I et forsøk som gjøres på NTNU er flere studenter blitt utstyr med pensum på lesebrett. Lesebrettet er en syltynn skjerm på størrelse med ei bok. På det ligger bøker, artikler og lydfiler. Alt er lastet ned fra nettet eller overført fra data. Pensum er blitt gratis og digitalisert, det veier lite og er miljøvennlig. Er det dette som er framtida?

Lesbrettet et blitt en enorm hjelp i studiehverdagen. Det kan taes med overalt, og inneholder alt jeg trenger, både bøker og pensumartikler. Om jeg er på bussen, på kafe eller reise har jeg med meg alt pensum. Det var det ikke mulighet til før, da pensum bestod av flere tykke bøker. Nå kan jeg til og med skrive oppgave hvor som helst, for lesebrettet er enkelt å håndtere og ta med. Trenger jeg andre kidler enn pensum er det heller ikke noe prblem å laster de ned fra nettet. Jeg skulle ønske jeg hadde tilgang på dette hjelpemiddelt før.

NTNU forsker på hvilke hjelpemidler som vil brukes av framtidas student. Det finnes i dag ulike typer lesebrett. I forsøket på NTNU er vi utstyr med både Ipad og Kindle. Hver an de to har sine fordeler og ulemper. Ipad’en er det lettere å gå på nett med, den er i farger og muliggjør lettere understrekninger og notater. Kindle har svart-hvitt skjerm som er god å lese på, men lesebrettet har noe begrenset internett-muligheter. Begge gir muligheter for enkelt å slå opp forklaring på engelske ord, noe som er til stor hjelp. Sjøl om Kindle er lettere å lese på, er det en stor utfording at det ikke er mulig å understreke dokumenter med farger. Det vanskeliggjør de vanligste studieteknikkene, og skaper utfordinger for studeter som meg, som er vant til å markere i alle regnbuens farger.

I starten var det noe uvant å lese på skjerm, men å lese på et lesebrett er noe helt annet enn å lese på PC. Lesebrettet Kindle har en skjerm som uten gjenskinn, som i stor grad ligner på ei bokside. Det er uvant å ikke lese fra i ei bok. Jeg liker å ha noe konkret å forholde meg til. Men jeg har allerede hyllevis med bøker til tusenvis av kroner som bare støver ned i bokhylla hjemme fra alle årene som student.

På mitt lesebrett er det ikke lenger bare pensumlitteratur, men også engelske romaner og lydbøker. Det gir gode muligheter både for studiearbeid og for fritidasktiviteter. Jeg er enormt glad i å lese bøker, og jeg har ikke troen på at lesebretet vil erstatte den trykte boka helt med det første. Men det gir en frihet og en mulighet som dagens bøker ikke har. Før hadde jeg aldri med meg verken pensum eller en roman i veska, men det har jeg nå.

Det savnes en norsk satsning på e-bøker. Lesebrett og e-bøker er høyaktuelt og populært i mange land. Det er synd at det ikke finnes norske e-bøker allerede. Hva skal til for å få til en større satsning rundt digitale bøker? For den kommende generasjon som studere overalt, reise mye og er opptatt av miljøet er e-bøker på lesebrett perfekt. Såklart finnes det utfordinger ved e-bøker, men det er også enorme muligheter. Jeg er ikke i tvil om at lesebrett og e-bøker er framtida.

Vi er enormt heldige som har fått muligheten til å “prøve ut framtida”. Samtidig som jeg hyller utviklinga, stiller jeg meg undrende til hvordan den allmenne student og enhver kan ta del i den teknologiske utviklinga. Hjelpemidler som dette er kostbart, og det vil skape store økonomiske utfordinger for mange å henge med i den digitale framtida.

Likevel er jeg frelst og undres fælt på hva jeg skal gjøre når jeg må levere inn min nye studievenn til jul. Det blir rart å skulle klare seg uten lesebrettet i studiehverdagen nå som jeg er blitt så vant til det. Det har vært en stor fordel å ha pensum lett tilgjengelig. Må jeg kanskje ønske meg et brett til jul?