Det evige arbeidet for kvalitetssikring

NTNU er nå inne i prosess for å endre kvalitetssikringsarbeidet ved institusjonen. Hva kan vi gjøre sammen for å sikre at kvalitetssikringsarbeidet er et vedvarende prosjekt?

Publisert Sist oppdatert




I kjølvannet av NOKUT-rapporten har nå NTNU startet sin prosess rundt forbedring av kvalitetssikringsarbeidet. I Studenttinget er vi opptatt av at denne prosessen skal gå ryddig for seg, så NOKUT når de kommer på nytt besøk til høsten skal se at det har blitt en faktisk endring. Det NTNU nå trenger er en endring i kultur for kvalitetssikring, spesielt hos de emneansvarlige, men også hos instituttledere, studenter og øvrige ansatte. Kvalitetssikringsarbeid er et lederansvar, men det krever god forankring nedover i linjen for at det skal fungere godt.

Det viktigste vi i Studenttinget vil påpeke er at arbeid med kvalitetssikring er en kontinuerlig prosess. Kvalitetssikringsarbeid er noe man aldri blir helt ferdig med, der interne tradisjoner og tilbakemeldinger fra næringslivet ikke må bli en hvilepute. Kvalitetssikringsarbeidet må være høyt på prioriteringslisten for enhver instituttleder og emneansvarlig. Hva er vel bedre enn å kunne utvikle sitt eget fagområde til å ha en fremragende utdanning? Det vil være inspirerende for studentene å se at deres meninger blir lyttet til, og at enhver faglærer kan forbedre sin undervisning litt etter litt.

For det er dette kvalitetssikringsarbeidet fokuserer på. Den kontinuerlige forbedringen. Det finnes nesten ingen tak for hvor god kvalitet det kan være i utdanningen på emnenivå, det er opp til hver enkelt faglærer og student hvor mye forbedring man vil se fra år til år. Det handler som regel heller ikke om enkeltpersoners evne, men det er snarere et spørsmål om vilje. Vi har forståelse for at et slikt kvalitetssikringsarbeid kan være tidkrevende, men det er viktig å legge til rette for å kunne gjøre dette så enkelt og effektivt som mulig.

Det å legge til rette for gode kvalitetssikringsrutiner er ikke enkelt. Det vil alltid være innsigelser på hvordan det skal gjøres og ikke minst hva slags metoder som skal benyttes. NOKUT-rapporten påpekte spesielt at instituttene har for stort handlingsrom i hvordan kvalitetsarbeidet fungerer. Vi i Studenttinget er derimot opptatt av at studentene selv er med i det daglige, månedlige og årlige kvalitetssikringsarbeidet. Vi har inntrykket av at studenter av og til mister litt motivasjonen til å være med i referansegrupper fordi ”det skjer ingen ting, uansett”. Dette er en skummel holdning som vi nå har muligheten til å kvitte oss med. NOKUT-rapporten kan være tung å svelge og er et slag for baugen, men vi må heller se på det som en unik måte å kunne starte med ny giv.

Vår oppfordring til alle som jobber med kvalitetssikringsarbeid er enkel. Involver studentene i prosessene dere har ved instituttene. Ta til dere tilbakemeldinger dere får, og gjør noe med det. At emneansvarlige, faglærere og studenter sammen jobber konstruktiv og kontinuerlig med kvalitetssikringsarbeidet kan kun bety én ting - at NTNU blir et enda bedre og mer attraktivt sted å ta sin utdanning.

Studenter mister motivasjonen til å sitte i referansegrupper. "Det skjer ingenting, uansett", skriver Simon Utseth Sandvåg, leder av Studenttinget NTNU