Det skal lønne seg å stryke, HÆ?!

NTNUs system for konte-eksamen gjør at det ofte er en ulempe å gjøre så godt man kan på eksamen. Slik kan vi rett og slett ikke ha det.

Svakhet. I dag har vi ett system på Gløshaugen der spekulering i taktisk konting avgjør hvem som ender opp med å innfri sine mål.
Publisert Sist oppdatert

I norsk politikk er arbeidslinjen og slagord som "Det skal alltid lønne seg å jobbe" blitt en bunnplanke. Dette ligger som ett felles bakteppe for store partier som Høyre og Arbeiderpartiet sin politikk. På Gløshaugen har vi valgt en helt annen modell: Systemet for konte-eksamen gjør at det ofte er en ulempe å gjøre så godt man kan på eksamen. Slik kan vi rett og slett ikke ha det.

Innsats og talent

Karakterer er, om man liker det eller ikke, en viktig del av det å være student. Mange studenter legger inn mye tid og energi på å oppnå sine mål. Vi vil aldri få en situasjon der alle oppnår egne mål, men vi må designe ett system der det i størst mulig grad kun er innsats og talent som avgjør om folk lykkes. I dag har vi ett system på Gløshaugen der spekulering i taktisk konting avgjør hvem som ender opp med å innfri sine mål. To studenter med lik kompetanse og lik innsats kan ende opp med helt forskjellige karakterer.

Student A prøver seg på eksamen men ender opp med en E. Personen vet at hen kunne kontet i august og sannsynligvis fått en bedre karakter. Det er en dårlig følelse, hvertfall når en vet begrunnelsen NTNU har for å nekte deg konte-eksamen. NTNU nekter deg å ta eksamen i august fordi du gjorde det for godt. Student B, som er like god, velger å stryke med vilje. Denne personen bruker noen arbeidsdager av ferien og leser seg til en bedre karakter. Det er både rettferdig og positivt at student B får en bedre karakter da hen har utviklet sin kompetanse i faget. Ubalansen mellom disse to må likevel ryddes opp i, det gjør vi best ved å gi student A ett bedre tilbud.

Urettferdig system

Det er svært urettferdig at studenter som stryker med vilje kommer bedre ut enn studenter som prøver. En enkel løsning ville vært å utvide gyldighetsområdet for dagens gjentaksregel. Det er i dag lov å ta opp ett fag man har bestått kun en gang. Denne regelen kan bestå. Det er ikke ønskelig at studenter tar opp fag mange ganger, det er antagelig dårlig bruk av ressurser fra både studenten og fra NTNU.

La folk få bruke sitt siste forsøk i august, ikke tving de til å ta det i eksamensperiodene, perioder der de allerede har mer enn nok å tenke på. En slik utvidelse vil antagelig føre til at flere ønsker å ta opp fag om sommeren. Jeg mener dette er noe NTNU bør hilse velkommen: At studenter, på egen iniativ og uten støtte fra fagstaben, ønsker å bli bedre i ett fag ved å lese det i ferien er ett privilegium for NTNU som studiested.

"Det straffer seg aldri å prøve" burde bli det nye slagordet. På NTNU vil vi gjerne at du som student skal gjøre så godt du kan, uansett hva som gjør at du ligger dårlig an. Heldigvis har vi på NTNU fått en visjonær rektor som ikke er redd for å “kødde” med gamle tradisjoner.

Kjære Gunnar Bovim: Tar du saken?