En arabisk nøtt

Publisert Sist oppdatert

Det er helt stille i den arabiske verden. Mens amerikanske og franske fly bomber Gaddafis stillinger ble det ikke holdt én eneste demonstrasjon av betydning for å fordømme denne vestlige “aggresjonen”. Noe som er helt uvannlig reaksjon når USA og sine allierte blander seg i arabiske affærer.



Årsaken er klar: Gaddafi har utmerket seg på en enestående måte. Gaddafi har først tvunget folk til å ta til våpen for å forsvare seg mot hans overlegne militærmaskin og nå tvinger ham dem til å akseptere vestlig hjelp. Gaddafi har skapt - med eller uten vilje - en situasjon hvor man ikke greier å se en annen utvei enn å akseptere og til og med hylle bombing av Tripoli for å bli kvitt ham.



Dette er en absurd situasjon, full av motsigelser særlig sett ut fra et arabisk perspektiv. Det var Frankrike og Storbritannia som okkuperte koloniserte, og delte den arabiske nasjonen i små mange emirater og kongeriker i det forrige århundre. Legg til også flere tiår med ubegrenset politisk og militær støtte til Israel. Topp alt dette med en urettmessig invasjon og okkupasjon av Irak med en million irakere drept. Alt dette har gjort forholdet mellom vesten og arabere gåtefullt og vanskelig. Det sier også seg selv at Frankrike, USA, Storbritannia og til og med Norge går inn militært i Libya med denne skala for å bevare sine egne økonomiske og geopolitiske interesser. Ut fra kostnads/nytte betraktning eller realpolitikk som det heter, så er det ingen ting galt med det. En Tomahawk missil koster ca. 3,5 millioner kroner. Det vil også koste Norge minst 70 millioner kroner å sende bare 6 stykker F16 fly ifølge forsvarsministeren. Det er helt åpenbart at man forventer en slags avkastning på denne ”investering”. Det er på grensen til idioti å tro noe annet.



I teorien bør man derfor fordømme og ta avstand fra Gaddafis aggresjon mot sitt eget folk og samtidig ta avstand fra enhver vestlig militærintervensjon. Men en slik innstilling betyr også i praksis en grusom avslutning for opprøret i Libya. Gaddafi kommer til å knuse det og med det vil håpet om frihet, rettferdighet og likhet i resten av den arabiske verden forsvinne. Mange har sikkert fått med seg den siste talen til presidenten i Yemen hvor han truer med borgerkrig dersom opposisjonen mot regimet hans ikke gir seg.



Valget står mellom en blodig diktator eller en fremmed militærintervensjon.